På LLHs landsmøte i begynnelsen av april skal ny leder velges. Kandidatene til vervet som LLH-leder er Ingvild Endestad, Jon Martin Larsen og Inger Kristin Haugsevje. LLHs landsmøte finner sted 1.-3. april på Gardermoen, Oslo. Landsmøtet vedtar organisasjonens prinsipprogram og arbeidsprogram, samt velger ledelsen for de kommende to år. Blikk Nett presenterer de tre kandidatene til ledervervet.
Navn:
Jon Martin Larsen
Alder:
40 år
Kommer fra:
Os utenfor Bergen
Bakgrunn:
Journalist, nyhetssjef i Dagsavisen, mediesjef i Røde Kors og ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Akershus Amtstidende. Sitter også i sentralstyret i LLH.
Hvor lenge har du vært LLH-medlem?
Har vært til og fra-medlem til jeg kom inn i sentralstyret i 2012. Jeg meldte meg inn fordi det er viktig å støtte opp om arbeidet LLH gjør. Fordi det er det beste fellesskapet for oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Og fordi kampen for våre målgrupper må styrkes, ikke svekkes.
Hvorfor vil du bli LLH-leder?
Fordi arbeidet for rettigheter og likestilling nå er på vei inn i en krisetid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi ser det på diskrimineringsfeltet, i mangfoldsarbeidet i kommunene, samt på inkluderingsfeltet, og ikke minst i Europa hvor de konservative miljøene blomstrer. Det er en utvikling jeg har fulgt i mange år, både her hjemme og når jeg har arbeidet internasjonalt. Dette arbeidet må profesjonaliseres og der har jeg verdifull erfaring og kompetanse. LLH, med sine nærmere 20 ansatte og sitt internasjonale engasjement, er den viktigste premissleverandøren i Norge på lhbt i internasjonale saker – men ikke i Norge. Jeg opplever at vi i stor grad har forhold oss til det politikere og andre organisasjoner har lagt på bordet for oss, mens vi ser mennesker som fortsatt sliter, og dagsorden blir satt av bifile Stein Erik Hagen og andre enkeltpersoner. Jeg mener LLH har vært alt for lavmælt i sin kommunikasjon og for redd for å gå inn i enkeltsaker. LLH sentralt har i liten grad løftet opp den lokale innsikten LLH-ere har om situasjonen i Norge. Distriktene må få mer støtte, og jeg har god erfaring med organisasjonsutvikling lokalt gjennom min tid i Røde Kors.
Hvem skal LLH jobbe for?
For alle som bryter normene for kjønn og seksualitet. Jeg har vanvittig stor arbeidskapasitet på det området, noe jeg har vist gjennom arbeidet jeg gjorde nasjonalt og internasjonalt for Røde Kors. LLHs vei videre skal være en mer inkluderende organisasjon og jobbe for et større mangfold. Jeg mener vi må sette et ekstra fokus på lesbiske i tiden som kommer. Lesbene faller fra i lokallagene og i sentralstyret og når noen etablerer Lesbisk Forbund, så blir folk sure. Det er underlig. Bifile og transpersoner har blitt mer synlig takket være LLH – og det er bra. Nå er det lesbenes tur.
Skal LLH drive aktivisme eller lobbyvirksomhet?
Jeg tar til ordet for å gjenopplive hverdagsaktivismen. Jeg mener på fullt alvor at det skal bli like relevant å støtte opp om LLH som med Amnesty og Røde Kors, fordi det handler om et felles menneskesyn og verdisyn, kampen om kjærligheten og kampen for å få være den man er. Jeg vil jobbe døgnet rundt for å skape allianser. Vi trenger flere allianser til grupper og organisasjoner som kan ting bedre enn oss. Så er det LLHs oppgave å løfte fram lhbt-perspektivet overfor alliansepartnere.
Hvordan kan LLH engasjere medlemmer og frivillige?
Jeg vil slippe lokallagene fri i større grad enn nå, samt støtte opp om de lokale initiativene og behovene de har. Slik gjør vi LLH mer relevant der folk bor, og folk får se resultater av sin støtte og innsats. Nasjonalt må vi være en frontkjemper med tydelig stemme, og innad må vi ta vare folk, meningsforskjeller og erfaringer og lære av dem.
Hvordan vil du sikre LLHs økonomi?
LLHs tiltak drives med tiltaksmidler, noe som gjør at de ansatte bindes opp til de enkelte prosjektene. Det er et stort behov for å snakke direkte med myndighetene, sentrumspartiene og de blåblå i regjering. Vi må lære dem opp om våre behov. Vi kan heller ikke la være å snakke med politikere fordi vi ikke liker dem. Mange fylkeslag jobber for å få i stand handlingsplaner og mangfoldsplaner, og vi ser blant annet at LLH i Rogaland lykkes i det arbeidet. Slike planer forplikter kommunene og fylkene til å lege til rette for lhbt-befolkningen. Mange av disse planene har generert driftsmidler til LLH. Uten midler blir det ikke økt frivillighet eller medlemsmasse.
Gjenspeiler LLH det flerkulturelle samfunnet?
Nei det vil jeg ikke si. Det er et stort problem. Vi har både en likestillings- og diskrimineringsutfordring som LLH må ta på alvor. Det kan sammenlignes med hiv-saken, som ikke hadde kommet like langt hvis ikke hivpositive hadde bidratt i politikkutviklingen. LLH trenger flere flerkulturelle som tør å heve stemmen i organisasjonen, men vi må også jobbe for et bedre samarbeid med øvrige organisasjoner. Jeg er også glad for at LLH og Skeiv Verden finner vi sammen i Rosa kompetanse asyl, som er et spennende viktig prosjekt. Jeg tror også mange flerkulturelle ikke engasjerer seg fordi de opplever diskriminering innad i miljøet.
Hvordan skal LLH få flere medlemmer?
En bedre synliggjøring av det LLH gjør lokalt og internasjonalt kan gi flere medlemmer. Da må LLH tydeliggjøre at et medlemskap handler om å støtte opp om likeverdsarbeid og rettighetsarbeid som angår både Ola i Båtsfjord, Anne i Kristiansand og Ali i utlandet. LLHs egen brukerundersøkelse viser at mange folk er opptatt av å hjelpe andre, men de får ikke utløp for det fordi de ikke vet hvordan de skal støtte.
Hva mener du er det største homohistoriske øyeblikket i Norges skeive historie?
Da vil jeg tilbake til avkriminaliseringen i 1972. Det var starten på alt annet. Mitt stolteste homoøyeblikk var i 2004 da barneombud Reidar Hjermann gikk ut mot adopsjon. Da bidro jeg til et møte mellom Hjermann og Siri Hall Arnøy, som satt på Stortinget for SV, som endret barneombudets mening i løpet av en uke. Det endret debatten til det bedre. Det er jeg utrolig stolt av.
Hva er din styrke i en lederposisjon?
Jeg har ledererfaring fra lokalt, nasjonalt og internasjonalt arbeid gjennom mange år som jeg tror er viktig for LLH i tiden som kommer. Jeg har erfaring som gjør at jeg ser muligheter videre for LLH, har lært metoder og verktøy som kan bidra av dyktige folk rundt meg, og jeg har lang erfaring i å lede ansatte, noe som har gjort meg ydmyk, tålmodig og mer målrettet. Jeg har også en stor arbeidskapasitet og har ikke tenkt å hvile de neste årene hvis jeg blir valgt.
LLHs landsmøte finner sted 1.-3. april på Gardermoen, Oslo.
