Vil ha felles lov mot diskriminering

I sviende konkurranse med Aksepts hagekonsert, holdt arbeiderpartiets homonettverk møte tirsdag kveld. Spesiell gjest var statssekretær Kjell Erik Øie, som fortalte om barne og likestillingsdepartementets strategier framover. Han fortalte at tanken om en felles lov mot diskriminering er noe han personlig får mer og mer sansen for. Øie benyttet også anledningen til å komme med noen utfordringer til LLH. I tillegg var temaet hvilke utfordringer homobevegelsen står ovenfor når de formelle rettighetene begynner flaske seg. – Homobevegelsen må definere hva den ønsker å være. Vi kan ikke slappe av selv om vi har en homovennlig regjering, sa leder i homonettverket: Håkon Haugli. Øie begynte med å fortelle at arbeidet med felles ekteskapslov går sin gang. Og ba homobevegelsen følge med på Stortinget. – For det er der slaget snart kommer til å stå, understreket han. Deretter lovet han å følge opp homomeldingen og å gi mer penger til homoorganisasjoner og annet homoarbeid. – Men vi skal ikke være en passiv bank for gode tiltak. Gode, konstruktive forsalg må havne på bordet vårt, og så vurderer vi nøye hva vi bør gi penger til, understreket Øie. Lekkasjen om at de transkjønnedes forening LFTS skal få mer penger kunne han også bekrefte. I tillegg fortalte han at regjeringen nå skal utrede forskjellene i arbeidsmiljøloven, med hensikt om å forandre den så fort som mulig. Felles lov mot diskriminering En annen nyhet fra Øie og departementet, er at de begynner å helle mer og mer mot en felles diskrimineringslov. – Personlig får jeg mer og mer sansen. Vi har et altfor fragmentert lovverk når det gjelder diskriminering i Norge, sa Øie. Deretter gikk diskusjonen om hvor homobevegelsen går framover. Mest opptatt var de rundt ti oppmøtte av synlighet og holdningsskapende arbeid. Både blant heteroer og homoer. En av deltakerne var sjokkert over hvor mye homofiendtlighet han ser blant homoene selv. – Vi har ikke plass til mangfold. Folk er «teite» hvis ikke de er akkurat sånn homo som en selv. Hva skal vi gjøre med homofobi blant heteroer, når homoene har så mye homofobi selv? Var det en som spurte. De oppmøtte var enige om at homoarbeid må ut på heteroarenaer. Særlig innenfor internasjonalt arbeid, idrett, skole og arbeidsliv. – Hvordan det er å være homo i arbeidslivet er det jo ekstremt viktig å fokusere på. Hvor blir det av arbeidsgiverorganisasjonene? De har det jo vært helt tyst fra, var det en av de andre oppmøtte som understreket. Under debatten ble behovet for en sterk homobevegelse stadig vekk trukket fram. Behovet for å definere, eller redefinere, rollen og finne ut på hvilke områder den bør satse var et gjennomgående spørsmål. Hvordan skal homobevegelsen være en toneangivende premissleverandør, og hvordan skal den nå ut til hele landet lurte deltakerne på? – Homobevegelsen må stå sterkt i samfunnsdebatten. Akkurat nå tror jeg den er litt i identitetskrise. Med et departement som nesten er mer homoaktivistisk enn det homobevegelsen er, sa leder i Arbeiderpartiets homonettverk, Håkon Haugli, som mente at særlig LLH burde ta et grep, med tanke på de synkende medlemstallene. Kjell Erik Øie hadde tre avsluttende utfordringer til LLH: Større internasjonalt engasjement, jobbe for å få høyere medlemstall, og å ta opp skammen over å være homo. – Det må skapes rom hvor det er ok å si at man har følt på det at man skammer seg over å være homo. Eller at man har funnet det vanskelig eller problematisk å komme ut av skapet igjen og igjen. Selv jeg kjenner av og til på når jeg sitter på offisielle middager, at jeg håper ikke spørsmål om familie og barn kommer opp. Da vet jeg at jeg må ta hele regla atter en gang. Ofte til et menneske som ikke helt vet hvordan vedkommende skal håndtere det. Det er synd at det er sånn, men jeg tror ikke jeg er den eneste stolte, åpne homoen som faktisk har kjent på akkurat det, sa Øie.