Vil importere dansk donorsæd

Helseforetak som gir infertilitetsbehandling, ønsker å importere donorsæd fra Danmark for å redusere ventelister. Halvparten av parene til donorinseminasjon er lesbiske. Høye kostnader og regler om egenbetaling har foreløpig hindret slik import.Dette går fram av opplysninger NTB har fått fra Rikshospitalet, ett av de to offentlige norske sykehusene som har tillatelse til å importere donorsæd fra Danmark. Det andre med slik tillatelse er Haugesund sjukehus. Etterspørselen økte betraktelig etter at lesbiske par fra 1. januar 2009 fikk mulighet til å få assistert befruktning med donorsæd, på lik linje med heterofile par.

Merkostnader

Helsedirektoratet har i en e-post til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bedt departementet avklare om de offentlige sykehusene kan be parene om å dekke merkostnadene, det vil i praksis si å betale for importen av donorsæd.Helsedirektoratet opplyser at helseforetakene nå ikke foretar import fordi spørsmålet om egenbetaling ikke er avklart. «Dette fører til at ventelistene øker hele tiden. Det hadde derfor vært ønskelig med en snarlig avklaring», heter det i e-posten til HOD, datert 13. april i år. Ifølge NTB er saken er ennå ikke ferdigbehandlet.Gjeldende regler innebærer at pasientbetalingen for assistert befruktning blir maksimalt 4.500 kroner for tre forsøk. Med import av donorsæd fra Danmark blir det en merkostnad på mellom 10.000 og 20.000 kroner, ifølge Helsedirektoratets opplysninger til HOD. Økt etterspørselHelsedirektoratet siterer følgende utsagn fra Rikshospitalet, for å forklare bakgrunnen for henvendelsen: «Etter at lesbiske par fikk anledning til behandling med donorinseminasjon har vi hatt en betydelig økning i antall henvisninger til behandling. Omtrent halvparten av parene til donorinseminasjon nå lesbiske og andelen øker som uttrykk for økt etterspørsel. Vi klarer ikke å øke rekrutteringen av givere og har av den grunn måttet sette diverse begrensninger på behandling». Nå er det 80–90 par som venter på behandling og ventetiden er opptil ett år. Rikshospitalet ønsker å komme i kontakt med 10–15 nye sædgivere årlig. I dag har sykehuset kontakt med 30–40 donorer. Noen av disse har fått flere barn. Grensen for hver sædgiver er fastsatt til åtte barn. I praksis innebærer dette at inntil seks familier kan få behandling med sæd fra én og samme donor.Tre private klinikker, i Oslo, Haugesund og Trondheim, har tillatelse til å importere donorsæd. Disse er ikke bundet av de offentlige reglene om egenbetaling, og parene må selv dekke alle utgifter.