Som en markering for åpenhet og mot undertrykkelse ville Sara Azmeh Rasmussen brenne en niqab under lørdagens homoparade. Men politiet satte en stopper for Azmeh Rasmussens planer. Samfunnsdebattant og skribent, Sara Azmeh Rasmussen, deltok lørdag i sin første homoparade. Rasmussen har i flere år vært aktiv i forhold til debatten om muslimer og islam. Hun har debattert islam på tv, radio, nettdebatter og i avisene. De siste månedene har fokuset vært på homofilidebatten, etter at hun sto fram som lesbisk i vinter. Under lørdagens parade planla lesbiske Azmeh Rasmussen en markering, men denne ble stoppet av politiet.
Ønsker åpenhet
− Min plan var å gå i paraden ikledd niqab (et muslimsk tildekningsplagg for kvinner) som de andre homofile muslimene, for så å kaste den av meg og tenne på den. Jeg var kledd i dress og slips og hadde et kraftig og dobbelt budskap. Det er ikke bare niqaben som skal rives av. Forståelsen av kjønnsroller og kjønnsidentitet må også justeres. Gjennom å brenne niqaben ville jeg stimulere til en nødvendig debatt. Som kjent har representanter for Islamsk råd ignorert spørsmålet om homofili, nektet å møte liberale imamer og sperret for debatt. Målet for min aksjon var å blåse frisk vind i stillestående vann, sier Azmeh Rasmussen til Blikk Nett.Rasmussen forteller at det var konteksten hvor homofile muslimer bestemte seg for å delta i paraden som tildekte kvinner, som fikk henne til å føle behov for en markering for åpenhet og mot undertrykkelse. − Det lå et tydelig paradoks i at homofile muslimer skulle gjøre seg synlige ved å være usynlige, og skulle kjempe for en verdig plass i en patriarkalsk kjønnsorden ved å kle seg i det mindre privilegerte kjønnets klær. Dette viser tydelig at kampen for kvinnefrigjøring og homofiles rettigheter egentlig er den samme kamp, mener Sara Azmeh Rasmussen.
− Hva slags begrunnelse hadde politiet da de stoppet deg?
− Jeg hadde orientert politiet om mine planer flere dager i forveien og de frarådet meg å gjennomføre aksjonen, men jeg insisterte på at jeg hadde både en rett og en plikt til å jobbe for en liberalisering av muslimers syn på homofili. De andre midlene har vært forsøkt uten nytte. Nå var det behov for provokasjon og saklig konfrontasjon. Jeg føler at politiet førte meg bak lyset. Noen minutter før paraden fikk jeg beskjed fra en uniformert politimann om at jeg hadde fått grønt lys, men at jeg skulle gå bakerst i paraden. Rett etter at paraden startet ble jeg stoppet av to sivilkledde politimenn. Begrunnelsen jeg fikk da var sikkerhet, men det tror jeg ikke på. Politiet var tydeligvis redde for reaksjoner fra fundamentalistiske muslimer, men det de burde vært urolige for er demokratiets fremtid hvis intolerante krefter får lov til å innskrenke ytringsfriheten ytterligere.br>
− Hva slags reaksjoner har du fått fra muslimske homofile?
− Jeg må dessverre si at jeg har fått minimal støtte fra homofile muslimer. Men jeg har forståelse for at de ikke føler seg klare for konfrontasjon ennå. Det er sterke krefter i våre miljøer som er villig til å ty til vold for å opprettholde det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. I tillegg er de fleste homofile muslimer jeg kjenner bundet til tradisjonen og er selvfordømmende. Veien blir lang, men det er viktig å ikke kompromisse på vårt menneskeverd og vår rett til å leve i takt med vår natur, sier Sara Azmeh Rasmussen.
