Da stortingspolitiker Anette Trettebergstuen (Ap) tok Norges praksis i russiske lhbt-asylsaker opp i Stortinget, viste statsråd Anders Anundsen til mulighet for internflukt. – Statsråden viser ingen vilje til å skissere hvordan regelverket skal tolkes av utlendingsmyndighetene, sier Trettebergstuen. Det var på bakgrunn av asylsaken til det russiske ekteparet Kristina Kristeleva (24) og Ljudmila Rogova (32) at Anette Trettebergstuen tok saken opp skriftlig i Stortinget. Paret ble i deres hjemby Syktyvkar utsatt for to voldtekter, hatvold og politivold. Kristeleva og Rogova søkte asyl i 2010, og fikk endelig avslag fra Utlendingsnemda (UNE) i mai i år. I avslagsbrevet vises det til at paret kan flykte internt i Russland, til St. Petersburg eller Moskva. Ifølge Anette Trettebergstuen vises det i svaret fra justisminister Anders Anundsen ingen vilje til å skissere hvordan regelverket skal tolkes av utlendingsmyndighetene. I svaret heter det: «Etter utlendingsloven gjelder retten til anerkjennelse som flyktning ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området der søkeren flyktet fra og det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse der.» Statsråden viser videre til EUs statusdirektiv og UNHCRs retningslinjer om muligheten for internflukt. – Det å sende paret tilbake til Moskva etter deres historikk med overgrep, delvis begått av myndighetene, og det etter at de russiske myndighetene ytterligere har strammet inn på mulighetene til å leve fritt, er tvilsomt i tråd med intensjonen om å ikke sende folk tilbake til fare, sier Trettebergstuen.
Relativt nytt
Rådgiver Mina Skouen i Den norske Helsingforskomité sier at det er relativt nytt at lhbt-personer fra Øst-Europa søker asyl i Norge.– Situasjonen for seksuelle og kjønnsminoriteter i Russland blir stadig vanskeligere, og det vil kunne være tilfeller hvor personer har rett på beskyttelse. Det er ingen tvil om at folk som jobber med lhbt-rettigheter løper stor personlig risiko, både når det gjelder lovene som forbyr såkalt "propaganda av ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner", og voldelige angrep, særlig fra høyre-ekstreme grupperinger.– Det er ikke bare aktivister som er utsatt; hatvold er et stort problem for lhbt-personer generelt, og det tas ikke på alvor av russiske myndigheter. Vi kjenner til tilfeller hvor personer er voldtatt og drept, og hvor det antas at homo/transfobi lå til grunn. Ifølge statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var det i 2013 totalt 73 asylsaker hvor seksuell legning ble oppgitt som grunn. Nesten alle disse sakene gjaldt søkere fra Afrika, og Uganda og Nigeria peker seg ut som de klart største nasjonalitetene. Av de 73 søkerne fikk 30 innvilget asyl, mens 40 fikk avslag. I 2012 hadde UDI totalt 23 saker, der 15 fikk asyl. Russiske søknader med anførsler om forfølgelse fra myndighetene på grunn av seksuell legning skal ifølge UDI være ganske lavt de siste fire-fem år.
Sikre paret
Skeiv Verden har støttet det russiske paret siden de kom til asylmottaket i Mo i Rana. – Vår jobb nå er å sikre at Kristeleva og Rogova får det best mulig, når de returnerer, sier generalsekretær Susanne Demou Øvergaard i Skeiv Verden. Foruten det lesbiske paret har det kun vært en annen russisk asylsøker i kontakt med Skeiv Verden. – Denne transpersonen fikk så dårlig helsebehandling på asylmottaket ved at han ble nektet å fortsette på hormonbehandling, at han selv valgte å reise tilbake til Russland, forteller Øvergaard. Generalsekretæren tror at flere ressurssterke russiske skeive søker eller får seg jobb i Norge eller kommer hit for å studere, heller enn å søke asyl.– Så er det jo ikke alle som i utgangspunktet har så gode jobber eller er så ressurssterke, og da kan det lett oppstå en uheldig skjevhet, mener Øvergaard.
