Skeiv historie

200 år gamle dagbøker med lesbisk kjærlighet blir norsk dokumentarv

Petronelle Nielsen skrev om sin kjærlighet til kvinner i dagbøkene sine, i første halvdel av 1800-tallet. Nå blir hennes etterlatte papirer en del av Norges dokumentarv.

Portrett av Petronelle Nielsen fra Omkring Røine, Henrik A. Ouren, 1926 / Nasjonalbiblioteket. Utsnitt fra «Dagbok 1824–1830».
Publisert

– Dette er den tidligste skriftlige kilden vi kjenner til som beskriver lesbisk kjærlighet i Norge. Vi er svært glade for at materialet nå løftes opp som en del av vår felles dokumentarv, sier direktør for fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket Hege Stensrud Høsøien.

– Det er et unikt arkivmateriale som synliggjør og setter kjærlighet mellom likekjønnede i et historisk perspektiv. Hennes personlige beskrivelser omfatter også hverdagsliv sett med en ung kvinnes øyne, det er en sjeldenhet i denne tidsperioden, skriver Den norske komiteen for verdens dokumentarv i sin begrunnelse.

Petronelle Nielsen (1797–1886) var fra gården Stolpestad i Ringsaker. Petronelle ble kunstmaler, og hun var en av de første kvinnene i Norge som ble myndiggjort. Fra 1824 til 1830 skrev hun dagbøker. I disse forteller hun om mange og gripende forelskelser i navngitte unge kvinner, og om sorgen når de forsvinner ut av livet hennes.

Gud veed hvorfor jeg Drømer saa underlig om min hjertens Severine i denne tid. Hvorfor synes hun mig saa venlig? Mond jeg skal troe det modsatte kan blive dets Betydning. Jeg iler nu til Sengen, for at dysse Tankerne i Roe. Petronelle Nielsen: Dagbok 1824–1830, 6. desember 1824

Petronelle regnes som en av Norges første kvinnelige fotturister. Hun reiste mye både i Norge, i Europa og til USA. Blant hennes etterlatte papirer er også reiseskildringer, som er viktige kildebidrag til kunnskap om tidlig reisevirksomhet.

Fra 1834 til hun døde i 1886, levde Petronelle sammen med Dorthea Wretmann.

Arkivet etter Petronelle Nielsen består av 11 skrivebøker, som er digitalisert og tilgjengelige på nettbiblioteket nb.no. Nasjonalbiblioteket har trent opp en AI-drevet modell som gjenkjenner håndskriften hennes med 98,5 prosent riktighet. Derfor kan alle som vil nå gå inn i nettbiblioteket og lese og forstå det hun har skrevet i dagbøkene og reiseskildringene sine.

Powered by Labrador CMS