Frykten for utelivet

I vårt naboland, Russland, havnet skeive organisasjoner nylig på terrorliste. I Uganda og Ghana er det forbudt å være skeiv. I Ungarn og Italia innskrenkes skeive rettigheter nesten månedlig. I flere stater i USA er det et parallelt løp fra konservative krefter for å utradere reproduktive rettigheter og få på plass anti-lhbt+ lovgiving. I England synes det som transrettigheter settes i revers. 

Og her hjemme pågår rettssaken mot 25. juni- terroristen. 

Hovedspørsmålene rettssaken skal besvare er ifølge statsadvokaten om «han hadde terrorhensikt, slik at terrorbestemmelsen kommer til anvendelse, og om han var tilregnelig da han begikk handlingen». Uavhengig av utfall har rettssaken vist til fulle at det skeive miljøet er terrorisert. 

Det handler ikke bare om det mange aviskommentatorer så pent skriver om retten til «å elske den man vil». Det handler om at det har blitt skumlere å være den man er. Og for flere; vanskeligere å se for seg å ha – eller kunne få – et fritt liv. 

Historiene om dem som vegrer seg for å bevege seg utendørs med kjæresten blir stadig flere. Det samme gjelder dem som venter med å vise hele seg, til flere enn de aller nærmeste, kanskje selv ikke da.

Skytingen utenfor Per på hjørnet og London Pub var et angrep på skeive. Men det var også et angrep på utelivet. På det å bevege seg fritt i byen. På verdier flere enn skeive nyter godt av. 

For det var jo ikke bare skeive terroristen skjøt mot den sommernatten. Terroristen så ikke forskjell på – eller brydde seg ikke – om hva dem han rettet våpenet mot identifiserer seg som. For ham var tilsynelatende alle representanter for en frihet og et levesett han ville ta fra oss.

Hvorfor han tydde til våpen får vi kanskje ikke vite, all den tid han nekter å uttale seg. Men kanskje er det heller ikke så viktig. Handlingen taler sitt tydelige språk. 

Skuddene ville gleden i gatene til livs. 

All terror har som mål å skape frykt. Frykt fører sjelden noe godt med seg. Som oftest ender det med begrensninger, unnvikelser og uønsket endret adferd. 

Storsamfunnet, eller rettsstaten, har gjennom siktelsen der terror er et spørsmål, valgt å unnvike det faktum at når skeive blir skyteskive, så rammes ikke bare skeive, men samfunnets kjerneverdier.

Den skeive bevegelsen er uløselig koblet til utelivet. Stormingen av klubben Stonewall og opprøret som fulgte for 55 år siden regnes som den moderne skeive bevegelsens begynnelse. 

Siden har skeive samlet seg i undergrunnsmiljøer, på ulikt vis koblet til barer, kulturklubber, kunstscener og andre arenaer som mer eller mindre befinner seg i det offentlige rom. 

London Pub, Elsker, Baba Bar eller Fincken i Bergen for den del, er ikke bare et sted for å drikke eller danse. Det er der du møter ditt skeive sosiale nettverk. Der du kanskje går på dragbingo, der du hadde din første skeive berøring, en erfaring av å bli sett som en av gjengen, eller ser noen som likner deg selv. 

Flere dansemusikksjangre kan dessuten tilskrives skeive klubber, skeive DJs og musikere. Dansen, den frie bevegelsen på et dansegulv, var også lenge en provokasjon i seg selv. I indremisjonskretser het det inntil for få år tilbake at «dans var stående samleie». Det ble ikke sagt bare for spøk. 

Holdningen under utsagnet lever dessverre i beste velgående i flere religiøse, konservative miljøer. Det være seg kristenkarismatiske, muslimske eller andre puritanske livssynsretninger. 

Igjen er det vanskelig å si noe om terroristens koblinger til organisert religion eller personlig tros- overbevisning. Men han poserer i rettssalen med islamistiske markører. Om ikke annet signaliserer det noe om hans livssyn og virkelighetsbilde. 

I 2016 ble den skeive klubben Pulse i Orlando, Florida utsatt for den til da verste massakren i USAs historie. Terroristen skal ha hatt tilknytning til IS. Men motivet er ennå ikke kjent. Året før angrep islamister konstertlokalet Bataclan i Paris. 

Begge steder var utelivsarenaer. Bare ett av dem var uttalt skeivt. Og med det sees det som regel ikke i sammenheng. Men kanskje burde flere se noen fellestrekk. 

Ikke for at alle skal bli mer redde. Snarere tvert imot. Heller handler det om å trygge skeives selvfølgelige plass i en levende by eller bygd. Det være seg i idretten, på gata eller utestedet. For selv for den mest edrueliges del, vil det være en fordel om offentligheten fikk en større forståelse for hvor viktig utelivet kan være for å leve, gode skeive liv.