Da troen var som sterkest, var hen mest redd for å havne i helvete

Hen vil slippe at fremtidige nettsøk skal handle om tidligere tro, traumer og overgrep, og vil intervjues av Blikk under pseudonymet Inge. Overgrepet kan hverken troen eller noe kirkesamfunn lastes for, men i kjølvannet av den traumatiske opplevelsen ble troskrisen hens forsterket. I dag er Inge en ikke-troende agnostiker.

– Jeg har bestemt meg for at om det finnes en gud, slik gud er beskrevet i bibelen, så er ikke det noen jeg vil se opp til eller følge, sier Inge som nå er midt i 20-årene.

Hen har hatt en trygg oppvekst med mor, far og en bror på Østlandet. Foreldrene var såkalte julaftenkristne, men både Inge og broren begynte tidlig i tenårene å vanke i det lokale KFUK-KFUM-laget.

– Det begynte med konformisjonsundervisningen. Eller rettere sagt, det begynte med at jeg som en av fem på ungdomsskolen valgte å konfirmere meg i Kirken. Jeg fulgte ikke majoriteten der. Troen hadde en betydning for meg.