Den eneste utveien

I 2008 pakket Ahmed Umar kofferten og forlot Sudan – landet hvor han hadde vokst opp, hadde sin familie og alle sine venner. Det gikk ikke lenger. 20-åringen måtte vekk.

– Jeg kom til et punkt der jeg så at jeg ville bli avvist og utstøtt av venner, familie og samfunnet hvis de fikk vite at jeg er homofil. Det ble tungt å være der. Å reise var min eneste utvei. Om jeg hadde blitt i Sudan, tror jeg at jeg hadde kommet til å ta livet av meg.

Gjennom hele oppveksten følte Umar seg annerledes. Han var ikke interessert i det samme som andre gutter. Han trivdes best inne med tegnesakene sine.

– Jeg var ikke spesielt maskulin og verken ville, eller kunne, være en guttete gutt. Jeg hadde andre interesser som sto i konflikt med samfunnets forventninger. Jeg var også litt kritisk til den påtvungne machokulturen blant gutter. Det var lite rom til at jeg fikk være meg selv. Hver gang jeg prøvde å vise hvem jeg var, møtte jeg motstand og hard kritikk.