Meninger
«Dødsstraff for kjærlighet»
«Angrepet mot London pub under Pride i fjor rokket ved skeives grunnleggende trygghet og frihet – en trygghet og frihet skeive i mange land aldri har hatt. Nå må vi ta i bruk flere virkemidler for å kjempe for skeives rettigheter over hele verden», skriver Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.
Etter angrepet i Oslo, forsvarte politiet det skeive miljøet og kjempet mot
angriperen. Det var viktig og bra, og som forventet. Slik er imidlertid ikke
noe en kan ta for gitt i alle land. I noen deler av verden ville ikke politiet
stoppet terroristen. De ville heiet ham fram, eller valgt å se bort da skeive
ba om hjelp. 64 land har kriminalisert homoseksuell kjærlighet. I 11 land kan
man bli dømt til døden for homofili.
I Uganda godkjente presidenten nylig et nytt og forsterket lovforslag mot homofili, der man risikerer fengsel bare ved å si at man er skeiv. Noen lovbrudd kan også medføre dødsstraff.
Gi støtte til FNs menneskerettighetsarbeid
«Å være seg selv bør aldri være en forbrytelse», sa FNs generalsekretær under markeringen av FNs internasjonale dag mot homofobi, bifobi og transfobi i mai. António Guterres gjentok sin oppfordring til alle medlemsland om å respektere verdenserklæringen om menneskerettigheter og oppheve kriminaliseringen av homofili.
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har en nøkkelrolle. OHCHR jobber for menneskerettigheter i alle land i verden. De sier klart og tydelig at dødsstraff for homofile bryter menneskerettighetene. Når Stortinget behandler statsbudsjettet for 2024 til høsten, bør de styrke budsjettposten for OHCHR. Det vil gi sårt trengt støtte til homofile i land som kriminaliserer homoseksuell kjærlighet.
Det er bare i FN at alle land møter hverandre for å finne felles løsninger på utfordringer i verden. Det er i FN at land som kriminaliserer LHBTIQ+-personer får motstemmer og forslag til endring, slik som den felles uttalelsen fra 52 land som oppfordret alle medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd til å beskytte intersex-personers rettigheter. Uttalelsen kom 4. oktober 2021, og ble skrevet under av blant andre Norge, USA, India og Brasil.
Selv om slikt normativt arbeid ikke nødvendigvis endrer praksis, er det viktig at landene som arbeider for et sterkt internasjonalt menneskerettighetsvern står sammen. Dette bidrar både til å presse statene som bryter menneskerettighetene, og gir støtte til de som kjemper for dem.
Prioriter kampen for kjærligheten
Også på landnivå kan Norge gjøre en forskjell. Visste du for eksempel at noen av våre utenriksansatte møter opp i domstolene i andre land for å vise at Norge ser hva som skjer i saker som dømmer grove menneskerettighetsbrudd, slik som retten til å elske den man vil? Tiltaket er ukjent for mange, men fortjener oppmerksomhet og ros. Ved at norske ambassadeansatte gjør denne jobben, kan resultatet bli mildere straff, eller i det minste vise den tiltalte støtte og gi håp. Saken kan også bringes inn i dialog med landets myndigheter, eller løftes til FNs menneskerettighetsråd.
Støtten fra FN og land som Norge, vil for mange skeive aktivister være det som gjør at de fortsetter å kjempe, og kan i ytterste fall utgjøre forskjellen på liv og død.
Det er ingen tvil om at Pride-måneden er en fest, men det er også en kamp. Kampen må kjempes nå i juni, men også de elleve andre månedene i året. Vi må kjempe den her hjemme, men også internasjonalt. Norge har pengene og politikken på plass, og vi har muligheten og tiltakene, om regjeringen og Stortinget vil.
