«Mangfoldet er uknuselig»

SKEIVT KULTURÅR 2022 markerer at det er 50 år siden homoforbudet ble opphevet. Mange av arrangementene har naturlig nok hatt et tilbakeskuende innhold der det har blitt snakket om, eller stilt ut skjulte, eller glemte skatter fra lhbt-historien. Blant publikum har det vært mange voksne som har levd med skammen og diskrimineringen regjeringen nå offentlig har beklaget at staten og samfunnet utsatte homofile for.

I februar gikk også biskopene offentlig ut og erkjente at Den norske kirkes holdninger til homofile opp gjennom årene «hadde påført mange mennesker stor skade og smerte». Riktignok uten å nevne dens sterkt kritikkverdige behandling av homofile under aidskrisa.

Selv om skeive fortsatt opplever trusler og hets, fire ganger så ofte som resten av befolkningen, og unge er overrepresentert når det gjelder mobbing, rus og dårlig psykisk helse, så viser det store bildet at homofile og lesbiske bare i løpet av et par generasjoner har gått seirende ut av en historisk kjærlighetsrevolusjon – takket være aktivister i og utenfor den organiserte bevegelsen.

I JUNI FEIRER Pride-bevegelsen at vi kan elske hvem vi vil, samtidig er Pride fortsatt en politisk kamparena også. Men mens hovedparolen i DNF-48s første homotog i Oslo i 1982 var «Homofil kjærlighet – en menneskerett», har unge skeive 40 år senere tatt kampen for likestilling videre med paroler som «Mangfoldet er uknuselig». Dagens unge aktivister kjemper for at alle skal få samme mulighet til å leve fullverdige og likestilte skeive liv.

De slåss gjennom organisasjoner som Skeiv Ungdom, Skeiv Verden og Salam Norge, for å nevne noen, for mer internasjonal solidaritet, mer interseksjonell tenkning, for økte rettigheter for skeive muslimer, skeive med funksjonsnedsettelser, transpersoner, ikke-binære, bifile/panfile og skeive melaninrike.

Selv om noen av den gamle skolen kan oppleve de «nye» kampsakene som provoserende, eller føler seg usynliggjort av begrepet «skeiv», er det en kjensgjerning at dagens Pride-bevegelse som skal inkluderer alle farger i regnbuen, har blitt en suksess. Beviset for det? Alle byer og bygder med respekt for seg selv, har nå en parade, og i 2019 deltok 50.000 i den største i Oslo noensinne.

«GAY PRIDE HAS always been about young people. It’s for young people in a culture that shames people for being unique and true to their heart».

Dette er RuPauls ord, verdens mest berømte dragdronning som allerede med «The RuPaul Show» i 1996, var USAs første åpne homofile programleder. 26 år senere slår pioneren fast at kampen først og fremst må kjempes av unge selv. På deres egne premisser.

Men hvem er de unge skeive i dag? Og hvor er de på vei? Svaret kan ligge i Ungdata, som er navnet på undersøkelsene der skoleelever over hele Norge svarer på spørsmål. Ungdata gir et unikt innblikk i hvordan det er å være ung – og også skeiv.

I mange år har rundt 1-2 prosent av elevene oppgitt at de er lesbiske, eller homofile. Men da Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, analyserte de nyeste Ungdata-tallene fra 2021, oppdaget han at 5 prosent nå krysset av på «litt begge deler», 3 prosent valgte «usikker på hvilken merkelapp som passer» og hele 10 prosent svarte «ingen av delene». Under 80 prosent (!) definerte seg som heterofile. Én av fem sier at kategoriene «hetero», «homo», eller «lesbisk» ikke passer for dem.

I BLIKKS PRIDE-NUMMER har vi intervjuet flere unge som sprenger de gamle kategoriene, eller ikke forholder seg til dem. Blant annet elevene på draglinja på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole.

«Jeg bruker drag som terapi. Sminke er meditasjon. Jeg tok valium en gang, men … drag er bedre», forteller Justas Miseikis. 24-åringen ser på drag «som en rusting som tillater deg å være fri og vise hvem du egentlig er».

Blikk har også intervjuet transkvinnen Alisha Dhaqane som flyktet alene fra Somalia som 16-åring. Ti år senere har lhbtiq-aktivisten 65.000 følgere på TikTok, og bruker trans- og regnbueflagget på profilen sin sammen med det somaliske flagget. «Jeg kan jo ikke slutte å være somalier, og jeg kan ikke slutte å være meg selv», sier 26-åringen.

«Min klan er somaliske homofile og lhbtq-folk. Det er vår frihet jeg kjemper for».

UNGE SKEIVE SOM Justas og Alisha, er altså mer bås-sammensatte og kategori-ulydige enn generasjonene før i Ungdatas undersøkelser. Dette overrasket Willy Pedersen som har forsket på ungdomskultur i mange år.

I et intervju med Universitetet sier han at han tror «skeiv» appellerer til unge fordi det gir dem økt handlingsrom. Vridningen i begrepsbruken mener han kan ha gjort at de som ikke har følt seg hjemme i trange kategorier, nå kjenner seg friere.

«Det handler om mangfold», slår professoren fast. «Verden er i overraskende stor forandring på dette feltet».

Pride-bølgen som plutselig har skyllet over landet de siste årene, gir Pedersen rett. Men også RuPaul: «Pride shows young people that you can live a life, a successful life. You can find your tribe».