Støre til skeive: – Jeg beklager

I morgen er det nøyaktig 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Dagen før markeringen ber statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om unnskyldning til de straffeforfulgte og til Norges skeive befolkning på vegne av regjeringen

– Jeg beklager at Norge ga uttrykk for at man ikke aksepterte skeiv kjærlighet. Menneskers kjærlighet, sier Støre.

Ved sin side hadde han kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). De hadde invitert sentrale personer fra den skeive bevegelsen og representanter fra skeive organisasjoner til regjeringens representasjonsbolig.

– De fleste av dem som måtte ta den kampen er ikke er i dag, men vi er her i dag også for dem. For å beklage den urett som er gått, men også for å takke alle dem, og dere, for at dere tok kampen for oss, sa Trettebergstuen til de oppmøtte.

119 menn ble straffeforfulgt i Norge mellom 1902 og 1950 fordi de hadde sex med andre menn.

Perfekt anledning for regjeringen til å beklage

Skeivt kulturår er den perfekte anledningen for regjeringen til å beklage statens tidligere rettsforfølgelse og sykeliggjøring av homofile og lesbiske.

– At norske myndigheter straffeforfulgte og dømte disse menneskene er dypt alvorlig. Det samme er skylden og skammen paragrafen påførte dem. Loven førte til at skeive opplevde grov fordømmelse og diskriminering, sier Støre.

Er bekymret

– Forfatter Gerd Brantenberg fortalte meg nettopp at det er en uendelig forskjell i dag enn det var for 50 år siden, sier statsminister Jonas Gahr Støre til Blikk.

– Jeg er glad for at hun, med all sin erfaring, kan se at grenseposter er flyttet. Vårt, regjeringen og jeg, sitt håp er at denne beklagelsen skal være en oppsummering av det som ligger bak oss, og samtidig påskynde utviklingen som ligger foran oss. Kampen er ikke over.

Statsminister Gahr Støre er bekymret for utviklingen i land vi kan sammenligne oss med.

– Jeg er veldig bekymret. Det er slik at autoritære ledere går etter grupper som er sårbare og gjør dem til syndebukker i en politisk argumentasjon, som historisk er lett gjenkjennelig. Som utenriksminister møtte jeg disse holdningene på kontinenter langt unna. Nå sirkulerer disse holdningene i land som er nære oss, sier Jonas Gahr Støre til Blikk.

Er det nok?

FRI-leder Inge Alexander Gjestvang er glad for at regjeringen og det offisielle Norge nå sier unnskyld til skeive.

– Men for mange av oss er denne unnskyldningen for liten og for sein. For de av oss som har endt sine liv for tidlig eller som har gått hele livet og lagt lokk på hvem de er, så er det ikke nok. At en regjering sier unnskyld er bare så mye. Nå må det tas videre. Det må gjøres mer for å sikre like rettigheter for skeive. Det er der vi må se den konkrete innsatsen, sier Gjestvang til Blikk.

– Så skal det sies at det koster ikke regjeringen lite. Offentlige unnskyldninger gjør ikke det. Men jeg vil se konkrete oppfølgninger av denne unnskyldningen, og det skal FRI passe på at skjer.

FRI-leder Inge Alexander Gjestvangs tale under markeringen i regjeringens representasjonsbolig onsdag 20. april.

«Takk til de som gikk foran. Takk til de som forsiktig fant andre, organiserte seg i Norge, med grå konvolutter rundt hemmelig glede så ingen fikk vite, takk til de som hentet posten mens blodet bruste, for brevet bar bud om farger og liv.

Takk til de som speidet etter andre på benker i parker med avis under armen, takk til de som lærte opp nye i diskresjon og pasjon, som ga dekknavn og løyve til å danse og kysse og elske og le, glemme grå hverdag i en roklubb litt unna, takk til de som nøye la planer for bussturen ut dit så ingen så mønstre og avslørte hemmelig pause fra tålmod og angst. Takk til bankende hjerter som holdt hender bak sløret og ventet med livet til døra ble låst. Det her er skammens diskotek, men vi danser, for det er her vi er hjemme bak navnløse dører, og vi kysser og lever og er her og nå.

Takk til de som kastet stein og ga motstand så politiet ikke lenger kunne arrestere og ydmyke i Stonewall, vårt hjem. Takk til de som holdt ut den natta, med hjertet i hånda og kortpustet håp mens ølflasker, askebegre og skohæler fløy, takk til de som sto på i gata til morgenen rant og som fant hverandre i parken etter usikker seier, men som ga oss en gnist til å kjempe litt til.

Takk til de som tok kampen til Norge. Takk til de som nektet å være kriminell for å elske en annen, et soleklart nei til mer klappjakt i parker etter et øyeblikks lykke i fremmed manns favn. Takk til de som tørket tårer uten hansker og feiret livet med slitne girlandere og lavmælte stemmer mens pesten tok flokken og enden var nær. Takk til de som holdt hodet høyt hevet når kista traff grunnen og blomstene visnet. Takk til de som nektet å tape for det skumle som drepte, takk til de som delte ut kondom etter kondom etter kondom og minnet hver bror om å ta vare på seg selv og de man elsker.

Takk til de som sto fram igjen og igjen, som var hele seg - selv når andre så deler, takk til de som kjempet sin sak og min sak og din sak når ingen andre turte, takk til de som korrigerte og rettet og minnet oss om at kjærlighet er kjærlighet og det vakreste og sterkeste vi har.

Takk til de som danset i Orlando mens pulsen steg høyt helt til geværets skarpe tromme avsluttet alt det vi har unntatt minner og tårer, men vi danser ikke for moro skyld, nei, vi danser for her og for nå og for alt som skal komme og alt som har vært, for deg og for meg og for dere og livet.

Takk til dere som i dag sier unnskyld, selv om det kanskje er for sent og for lite for mange av oss. For sent og for lite for liv som har endt tidlig i skam og fortvilelse, for vår kjærlighet var både straffbar, syk og syndig. Takk til dere som holdt ut til tross - og som oppdaget gryta med gull i enden av regnbuen. Takk til dere som deler på gullet med de som har minst, som fortsatt vil kjempe med never og ord.

Takk til dere som fortsatt tar kampen, til alle dere som kjemper for de uten verdig helsetilbud, for de uten juridisk anerkjennelse for sin opplevelse av hvem de er, for de uten papirer som ikke kan anmelde når noen utsetter dem for vold og hat, for de som blir forsøkt endret ved helbredelse og bønn - for det er ingenting feil med oss, vi vil bare leve våre liv, kjenne vårsola treffe ansiktet og trekke pusten helt ned i magen uten at det knyter seg i skam eller sorg.

Takk til de som heiser flagg og tar side, for de som er åpne når tryggheten trues, takk til de som gjør døren høy og porten vid selv om de som trenger ly er ulike dere selv.

Takk til de som står opp hver dag og tar på seg maska, lukker ørene når det smeller og drømmer om livet.

Takk til de som griper hvert halmstrå, det finnes visst andre som føler som meg, takk til dere som står rundt når flagget når toppen – takk til dere som går foran til fest og protest, vi kjemper for modige mangfold i mange små samfunn med knyttede never og hjerter som slår – for historien skrives akkurat her, akkurat nå, og i dag heter boka stolthet. I dag heter boka kjærlighet. Takk.»