– Vi jobbet intensivt

I et intervju med Blikk torsdag 11. mai, kritiserte SLM og HivNorge norske helsemyndigheter for å ha overlatt til det skeive miljøet å håndtere smitteutbruddet av apekopper.

– Beredskapen sviktet helt, og det må man ta lærdom av, sa generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor norske helsemyndigheter var så lite frampå sammenlignet med andre land i Europa, som straks satte i gang med vaksinering, sa Marius Hofseth, president i SLM til Blikk.

Opplevde det annerledes

– Beredskapen står til stryk

SLM og HivNorge mener at helsemyndighetene overlot til det skeive miljøet å håndtere smitteutbruddet av apekopper. – Beredskapen sviktet helt, og det må man ta lærdom av, sier generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad.

Men avdelingsdirektør Siri Feruglio ved Folkehelseinstituttet tilbakeviser kritikken, og sier til Blikk at helsemyndighetene tvert i mot jobbet intensivt fra første tilfeller ble kjent.

– Vi jobbet intensivt fra første tilfeller ble kjent med både smittesporing, smittevernråd og kommunikasjon i det vi opplevde som et godt samarbeid med de ulike miljøene. Vi ser at dette er blitt opplevd annerledes av deler av miljøene selv, sier Feruglio til Blikk.

– FHI har hatt mange gode dialogmøter og fikk mange gode innspill fra det skeive miljøet. Både interesseorganisasjonene og miljøet rundt dem som har vært mest utsatt for smitte, har vært sentrale bidragsytere i å formidle og følge de smittevernrådene vi har gitt, sier Feruglio.

– Dugnaden virket

11. mai i år erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet ikke lenger er en internasjonal folkehelsekrise. Fra mai 2022 til mars 2023 har det vært registrert 94 tilfeller av apekopper i Norge hvorav 51 har blitt smittet i Norge, 41 i utlandet og to har ukjent smitteland. I Norge har det kun vært ett tilfelle av apekopper så langt i 2023.

– Dugnaden for å følge disse rådene som miljøene deltok i, har bidratt til at vi har hatt under 100 registrerte smittede i Norge, sier Feruglio.