Et liv med mange hatter

Innlegget ble først publisert hos iTromsø. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Lyngdal kommune ber ansatte holde Pride-flagg unna kontorene sine. Ordføreren, Unni Nilsen Husøy, var den som fremmet forslag om å gjøre dette forbudt, og fikk flere med på laget. Hun kom også med en påstand om at flere kommuner antakelig vil følge etter, som jeg håper hun tar feil i. 

Mon tro om de ansatte i Lyngdal også nektes å ta med epler eller roser på jobb, siden man skal være nøytral?

Jeg har flere drømmer. 

En av dem er å kunne snakke helt fritt. At jeg kan fortelle om alle de kule arrangementene jeg skal opptre på, uten å tenke over hvem jeg forteller det til. 

I utgangspunktet mener jeg at legning er en privatsak, men det er en drømmeverden.

Som tidligere frivillig i Skeiv Ungdom, kan jeg for eksempel ikke hilse på andre medlemmer om jeg møter dem på gaten. Det er de som må ta kontakt. 

I sommer har det vært flere fysiske angrep på skeive i hovedstaden. Det vekker ettertanke. Spesielt da en av gjerningspersonene viste seg å være 14 år gammel.

Jeg er privilegert som får jobbe innen kulturfeltet, først og fremst som tekstforfatter. Her er det mange som definerer seg innenfor LHBTQ+ paraplyen. Innimellom føles det som at det er mer vanlig å være skeiv enn hetero! 

I tillegg til å jobbe som tekstforfatter, har jeg en rekke strøjobber for å få ting til å gå rundt. Derfor har jeg mange hatter, og må tenke meg om hvilken rolle jeg har ulike steder. Hvem jeg representerer. Fra å være bartender en dag, til artist dagen etter.

Det blir ofte nye folk å forholde seg til. På godt og vondt. Et av de vanligste spørsmålene jeg får i hverdagen, er hva jeg ellers jobber med. 

De fleste synes det er interessant at jeg er tekstforfatter, og vil gjerne høre mer rundt dette, som er veldig hyggelig. 

Men siden det kan være vanskelig å si om folk er støttende innen LHBTQ+ eller ikke, må jeg fortsatt passe på hva jeg sier.

I tillegg er det mange myter. 

I et gruppeprosjekt jeg var med på, sa en at han følte seg ukomfortabel blant homofile. 

Dette utsagnet kom fra en person med dårlig selvtillit, men det gjorde meg forbannet likevel. Selv om man kan interessere seg for noen av samme kjønn, betyr det ikke automatisk at man interesserer seg for absolutt alle.

Jeg opptrer med slampoesi, og har gjort det på en rekke Pride-markeringer rundt i Norge. 

Det var veldig stas å få opptre på Vervet etter paraden til Arctic Pride i år. I media har jeg også vært åpen, vel vitende om at kolleger kan lese. 

Som en kronikk som denne.

Jeg prøver å gjøre som en dragqueen jeg så i et TV program, som sa at h*n ikke hadde tenkt å lyve, dersom noen spurte om legning, men å være tro mot seg selv. 

Likevel skal jeg innrømme at det har blitt noen omveier ved å ikke si ting rett ut. 

Som den gangen jeg sa at jeg skulle opptre på et litteraturarrangement, da jeg egentlig skulle opptre på lanseringen til Skeiv Ungdoms sexhåndbok. 

Jeg skammer meg ikke, men ønsker så godt det lar seg gjøre å unngå ubehagelige arbeidsforhold. 

Det er slitsomt å måtte forsvare sin og andres eksistens.

Tidligere i år dro jeg på quiz på Elsker, et av de skeive utestedene i Oslo. Her var også en av lederne mine fra en arbeidsplass. 

Et øyeblikk var det som at luften gikk ut av meg. Jeg tenkte på alle omveiene jeg har tatt i samtaler overfor vedkommende. 

Senere hadde vi en samtale på jobb, hvor jeg tok opp denne tematikken. Her har vi gått glipp av mange spennende samtaleemner.

Heldigvis kan vi ta dette igjen. 

Nå lever jeg i noen grad mer åpent her, og har begynt å invitere ledelsen til show jeg opptrer på. 

Med tiden, håper jeg dette kan gjelde flere av arbeidsplassene mine, og for andre i samme situasjon som meg.

Da jeg kom hjem igjen til Oslo, snakket jeg med en person på et arrangement, hvor det var naturlig å snakke om Arctic Pride, også fordi h*n kom fra Tromsø. Men h*n hadde aldri deltatt, av frykt for at familiemedlemmer skulle få vite om legningen. 

En av mange grunner til å nettopp markere Pride. Og det er på sin plass at ikke alt skjer i Oslo.

Takk til Arctic Pride for muligheten, og minner for livet!