Denne appellen ble holdt av Vero Brokke Olsen, andre nestleder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), på vegne av PKI under dialogmøtet med regjeringen fredag 1. juli. PKI fikk i utgangspunktet to minutter taletid, men fikk lenger taletid da Oslo Queer oppga sin tid til PKI og Steatornis. PKI ønsker å takke Oslo Queer for dette, skriver styremedlem Joakim Eide på vegne av organisasjonen i en e-post til Blikk.

.

PKI er pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Vi har som formål å jobbe for et helhetlig, forsvarlig og tilgjengelig helsetilbud for transpersoner. Vi har 1133 medlemmer og er med det den tredje største organisasjonen for skeive i Norge.

Vi er en pasientorganisasjon fordi transpersoner i Norge lever i vedvarende krise og en vedvarende diskriminering i møte med helsevesenet. Men helsehjelp er ikke den eneste utfordringen vår.

Staten har fortsatt ikke sagt unnskyld for tvangssteriliseringen av transpersoner frem til 2016.

Vi scorer dårligst på levekår og er mest diskriminert. Men har bare hatt diskrimineringsvern de siste to årene, i et lovverk som fremdeles er under utprøvelse.

Vi har aldri vært beskyttet. Aldri vært trygg.

Denne uka har vi i PKI

• måttet forklare media hvorfor de ikke kan filme en transkvinne som knekker sammen i gråt foran Kim Frieles benk

• fulgt opp og rettet artikler som feilkjønner

• kontrollert og dobbeltsjekket publiserte bilder i media med tanke på sikkerhet for avbildede

• snakket med flyktninger som er trans og som nå blir retraumatisert i et land de trodde var trygt

• og vi har kastet bort tid på «dialog» med politi, statsråder, lokale myndigheter og hjelpeinstanser

I tillegg til at vi har tatt vare på den skeive familien vår og medlemmene våre.

Transpersoner som er synlige er ekstra utsatt. Jo mer vi er synlige dess mer vold, trusler, hets og diskriminering blir vi utsatt for. Mange transpersoner kan ikke skjule sin skeivhet, sitt kjønnsuttrykk, sin fysiske person.

Vi har ingen usynlighetskappe å ta med oss.

Når det kommer beskjed om at vi skal «skjule» vår skeivhet ved å ikke holde hender, ikke bære flagg, så tar ikke den beskjeden hensyn til transpersoner.

Transpersoner har aldri vært trygge i Norge. Trygghet er et privilegium vi har til gode å få oppleve. Vi har ikke et helsevesen å gå til, vi har ikke et rettsvesen å gå til, politiet er ikke her for oss, skolene er ikke her for oss, NAV er ikke her for oss, eldrehjem er ikke her for oss. Transpersoner har ikke tilgang på velferden i velferdsstaten Norge. Vi har ikke tilgang på det mest grunnleggende en stat skal utøve: nemlig trygghet for sine borgere.

PKI må inn på statsbudsjettet. Vi må ha ansatte, lokaler og driftsmilder slik at vi kan fortsette å ta vare på transpersoner, beskytte hverandre, hjelpe hverandre, løfte hverandre opp og frem. Og vi trenger kontinuitet i det arbeidet.

Nekropolitikken må stoppe! Dere må slutte å drepe oss ved å nekte oss tilgang på livsviktige ressurser som sikkerhet, rettsvern, helse, utdanning, arbeid og bolig.

Vi ber regjeringen om å være historiebevisst på skeives kamper i møte med staten, kirka, medisinen, jussen og politiet.

Tilliten til staten, helsevesenet, jussen og politiet har aldri blitt etablert.

Vi er ikke i noen posisjon der det var noe trygghet i utgangspunktet, og det kommer så smertelig frem i den situasjonen vi står i nå.

Hvorfor har ikke Norge en beredskapsplan for terrorangrep på skeive?

Vi møter ikke her i dag for at regjeringen skal føle at de gjorde noe i etterkant.

Vi trenger statsstøtte, vi trenger helsetilbud, vi trenger rettsvern, vi trenger at grunnleggende menneskerettigheter blir oppfylt.

Vi trenger et håp om at vi en dag skal få oppleve tryggheten alle snakker om.