Europa
Norge rykker opp, Polen fremdeles på bunn
I ILGAs årlige måling av lhbt+rettigheter i Europa har Norge klatret fra femte- til fjerdeplass. Norge får likevel kritikk for manglende homoterapiforbud, tredje kjønnskategori og landsdekkende transhelsetilbud.
I 2017 var Norge nest best på lhbt+rettigheter i Europa, ifølge regnbueindeksen. I 2018 rykket vi ned til tredje, mens vi i 2019 og 2020 havnet på femteplass.
Rapporten for 2021 er nå klar. Der rykker Norge én plass opp og havner på fjerdeplass, under Belgia, Danmark og Malta.
Tross klatringen på rangeringen, har ILGA tre tydelige beskjeder til Norge. De kommenterer at arbeidet med forbud mot konverteringsterapi, såkalt «homoterapi», har «stoppet opp» og at det haster å få forbudet på plass.
Frankrike ble det tredje landet i Europa til å forbu homoterapi, etter Malta (2016) og Tyskland (2020). Flere land, som Danmark, Finland og Irland jobber med lignende forbud.
Norge bes også om å innføre et tredje juridisk kjønnslalternativ og å sikre at trans- og intersexpersoner får tilgang til helsetjenester over hele landet.
Les hvilke land som gjør det best og dårligst på lhbt+rettigheter nederst i saken.
Polen fremdeles på bunn
Danmark har i år klatret syv plasser og fått andreplassen. Dette begrunner ILGA med at landet har fylt anti-diskrimineringshull i lovverket, og styrket lhbt+personers rettigheter innen helse, utdanning, jobb, varer og tjenester. Danmark inkluderte i fjor seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristikker som skjerpende faktorer ved hatkriminalitet i straffeloven.
Ikke alle land klatrer på årets regnbueindeks. Storbritannia har forflyttet seg fra 10. til 14. plass, først og fremst fordi forbudet mot homoterapi ikke ennå har kommet på plass og på grunn av en bølge av anti-transholdninger i politisk ledelse og media.
I år som i fjor er det Polen som kommer dårligst ut i Europa, tett etterfulgt av Bulgaria og Romania. Mens Romania rykker ned på grunn av myndighetenes innskrening av forsamlingsfrihet og forbud mot Pride-arrangementer, rykker Ungarn ned på grunn av de nye «homopropagandalovene». Dette inkluderer forbudet mot å informere mindreårige om homofili og kjønnsidentitet som strider med kjønnet tildelt ved fødselen.
Ifølge ILGA har nesten samtlige land fremdeles en vei å gå innen anti-diskrimineringsarbeid og bekjempelse av vold mot lhbt+personer og lhbt+minoriteter.
Foreløpig har 20 av 49 land på indeksen fortsatt manglende lovverk tilknyttet hatkriminalitet begått på bakgrunn av seksualitet, mens 28 land mangler lovverk for hatkriminalitet begått på bakgrunn av kjønnsidentitet.
Regnbuen samler og splitter
I rapporten henter ILGA også fram bråket rundt UEFA-mesterskapet i München i juni i fjor, da en fotballstadion oppga at de ikke kom til å lyssette byggverket med regnbuefarger for å vise støtte til lhbt+personer i Ungarn. Dette fordi regnbueflagget ble sett på som et politisk symbol.
I de påfølgende månedene ble det rapportert om brente eller ødelagte regnbueflagg i land som Norge, Tyskland, Irland, Italia, Finland, Nederland, Kroatia og Spania.
ILGA mener dette skyldes en såkalt instrumentalisering av regnbueflagget. Flagget er ikke lenger kun et symbol på enhet, slik det var da det ble laget for 40 år siden. Blant stadig flere, blir det tolket som et politisk symbol, som igjen skaper motstand mot å bruke det i solidaritetsmarkeringer.
