Deadline

Den nødvendige X-en

Etter to år med pandemi og hytteliv, kan vi nå endelig reise til utlandet igjen. Men hvis du er ikke-binær, kjønnsflyter eller interkjønn, må du seile under falsk flagg.

Publisert

INGENTING GALT sagt om feriene på hytta, for all del, men den flytter ikke særlig på seg. Så hvis ønsket er å oppleve noe helt nytt, bli overrasket, og kanskje også føle deg hjemme borte hos din egen skeive «familie», så er mulighetene bortimot uendelige. Men ikke for deg som er ikke-binær, kjønnsflyter, eller interkjønn, og ikke vil risikere å bli feilkjønnet i sikkerhets- og passkontrollen.

Det må oppleves som et bittert paradoks og en dyp urettferdighet ikke å kunne reise som deg selv ut i verden fordi Norge ikke anerkjenner den skeive kjønnsidentiteten din. Og samtidig vite at Festspillene i Bergen i mai åpnes av en skeiv dragdronning og performance-artist fra New York som bruker pronomenet dem/de i tillegg til han …

DEN SKEIVE kulturen blomstrer på den internasjonale utelivs- og klubbscenen og er mer inkluderende enn noen sinne. Men at skeiv kultur nå også omfavner de som tradisjonelt har blitt skjøvet ut på sidelinjen, som ikke-binære, transpersoner og melaninrike, er ikke tilfeldig, ifølge analyseselskapet Ipsos.

De har i sin globale LGBT+Pride 2021-undersøkelse pekt på det store generasjonsgapet som har oppstått i kjølvannet av en økende åpenhet og legalisering av skeive kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer. De intervjuet 19000 mennesker i 27 land over hele verden og fant ut at fire prosent i generasjon Z (født etter 1997) identifiserer seg som transpersoner og ikke-binære, mens antallet bare var én prosent blant voksne. Unge voksne identifiserte seg også betydelig oftere som ikke-heterofile og oppga at de er like tiltrukket av begge kjønn.

I januar i år varslet for eksempel British Airways at de ville droppe den tradisjonelle frasen «mine damer og herrer» til fordel for en mer kjønnsinkluderende variant som «reisende», «passasjerer», eller «gjester».

Erna Bøyum

Tall fra International LGBTQ+ Travel Association (IGLTA) viser at skeive dessuten også svir av 57 prosent mer på reiser og ferier enn det heterofile gjør. Men opplevelsene som tilbys for rosa penger, har lenge vært preget av en reisebransje som ikke har forstått hvordan de skal legge til rette for at alle føler seg velkomne.

SLIK ER DET fortsatt mange steder, men en holdningsendring er på gang. Allerede i 2013 lanserte Thailand sin «Go Thai. Be Free»-kampanje, med en omfattende liste over opplevelser, hoteller og reisemålsguider rettet mot skeive turister: «Som det mest lhbtq/lhbt+ innbydende landet i Asia, er vi stolte over at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – og alle mennesker – uansett hvordan de identifiserer seg; og hvem de elsker; føler seg frie når de reiser til Thailand på ferie.»

Generasjon Z har føtter, ikke røtter. De har etter hvert blitt oppdaget som en interessant og mulig målgruppe for reisenæringer verden over. I januar i år varslet for eksempel British Airways at de ville droppe den tradisjonelle frasen «mine damer og herrer» til fordel for en mer kjønnsinkluderende variant som «reisende», «passasjerer», eller «gjester».

Andre internasjonale flyselskaper som Air Malta, Qantas, Japan Airlines, Delta, United og American Airlines har allerede innført kjønnsnøytrale pronomen.

INTERNATIONAL LGBTQ+ Travel Association (IGLTA) og andre skeive organisasjoner og translobbygrupper har i de siste tiårene klart å dokumentere hvor mye reisebransjen går glipp av økonomisk ved ikke å ta hensyn til kjønns- og seksualitetsmangfoldet i sine tilbud.

Nå har stadig flere aktører i reisebransjen omsider forstått at det ikke lenger holder å tilby «homovennlige hoteller» og å klistre opp et regnbueflagg på døra. Skal de nå generasjon Z, må de også bruke kjønnsnøytrale termer.

Men det hjelper lite at flyselskapene inkluderer transpersoner og ikke-binære når passasjerene samtidig risikerer å bli feilkjønnet i passkøen og sikkerhetskontrollen fordi reisedokumenter og statlige identitetspapirer avslører kjønnet de hadde da de ble født.

I april år fikk omsider amerikanske statsborgere rett til å krysse av med en X i passet sitt hvis de verken identifiserer seg som mann eller kvinne. Fra før av har Australia, Canada, Danmark, India, Nepal og Pakistan samme praksis. Men i Norge tillater ikke den norske folkeregisterforskriften noen annen kategori enn kvinne og mann.

SELV OM STØRE-regjeringen har igangsatt en utredning om en ny juridisk kjønnskategori, så vet ingen hvor lang tid dette vil ta og om den i det hele tatt blir vedtatt. I fjor stemte Stortinget ned SVs forslag, og siden har verken Høyre eller Senterpartiet bestemt seg for om de vil ha en tredje kjønnskategori.

Men regjeringen bør selv kunne bestemme at ikke-binære, kjønnsflytere og interkjønnpersoner skal ha rett til å reservere seg mot å tvinges til å velge et kjønn de ikke føler seg hjemme i. Regjeringen bør med bakgrunn i likestillings- og diskrimineringslovens krav om anerkjennelse av samfunnets kjønnsmangfold, kunne løfte pass-spørsmålet ut av utredningen og gi denne lille gruppa et rettsvern som anerkjenner hvem de er når de krysser landegrensene.

Ifølge loven om endring av juridisk kjønn fra 2016 skal det ikke stilles krav om medisinsk behandling for personer som ønsker å endre juridisk kjønn. Da bør ikke en enkelt X i passet, som ikke har konsekvenser for noen andre enn dem bokstaven gjelder, være en sak Stortinget skal stemme over.

Powered by Labrador CMS