Meninger

For Guds skyld: La julefreden senke seg også for skeive

Omar Orhan Akhtar, politisk nestleder i FRI, forklarer avisa Dagen at skeive liv ikke er et spørsmål i en meningsmåling.

– Det er ufattelig enkelt for noen å tråkke på sårbare minoriteter og sparke nedover for å skåre billige, politiske poeng i egne miljø, skriver Omar Orhan Akhtar, politisk nestleder FRI
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit. Innlegget er også sendt til avisa Dagen. 

FRI bemerker seg at Dagen har bestilt og nå publisert en meningsmåling om trans, om kjønnsundervisning i skolen og om aldersgrenser knyttet til behandling av kjønnsinkongruens. 

Vi bemerker oss også at det messes på lederplass og i debattspaltene om at våre liv og rettigheter er kulturkrig og ideologisk kamp – og at det er ufattelig enkelt for noen å tråkke på sårbare minoriteter og sparke nedover for å skåre billige, politiske poeng i egne miljø.

Nestekjærlighet og omsorg?

Samtidig undrer vi oss på hvordan Dagen forvalter julebudskapet og juleånden nå som adventstiden nærmer seg slutten. 

Vi forstår julens og kristendommens budskap som sentrert rundt tema som blant annet nestekjærlighet og omsorg for de av oss som i sitt daglige liv bærer tyngre byrder eller utfordringer enn andre.

Vi ville antatt at denne omsorgen og nestekjærligheten også ville vises transpersoner, som det i samtlige levekårsundersøkelser pekes på at har dårligere livskvalitet enn ciskjønnede. 

Den gang ei – på vei inn i julen viser Dagen og Vebjørn Selbekk at deres forståelse av kristelig nestekjærlighet ikke omfavner alle.

Barn er ikke meningsmålinger

Erfaringene til barn og unge som bryter normer for kjønn og seksualitet er ikke en meningsmåling man kan være enig eller uenig i. 

De sitter på norske skolebenker, og har like stort utbytte av undervisning som gjelder deres liv og helse, som alle andre elever. 

Det finnes et bredt spekter av meninger om barn og unge som bryter normer for kjønn og seksualitet. 

Uavhengig dette finnes fortsatt menneskene og deres erfaringer fra levd liv.

FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold ser med stor bekymring på nye tall fra elevundersøkelsen for skoleåret 2023/24 som viser at 33 % av de 9000 elevene som oppgir at de er i en annen kjønnskategori enn gutt/jente opplever at de blir mobbet. 

Tallene viser utbredte negative holdninger til de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, men også at det er stor mangel på kompetanse om nettopp disse temaene i skolen – både hos elever og lærere. 

Det er dessuten et faktum at unge transpersoner opplever en dårligere skolehverdag enn sine heteronormative cis-medelever.

Undervisning i og om kjønns- og seksualitetsmangfold er viktig. 

Den norske opplæringsloven slår fast at opplæring i grunnskole og videregående skole skal bygge på verdier forankret i menneskerettighetene. FNs barnekonvensjon sikrer dessuten en del viktige rettigheter for barn, uansett hvem de er, hvilke familier de vokser opp i og uansett hvilken seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk de har. 

Barn som er lesbiske, homofile, bifile, trans eller som er født med atypiske kjønnskarakteristikker (LHBTI) har de samme rettighetene som andre barn.

Konservative holdninger påvirker negativt

Vi registrerer at Dagen gjennom meningsmålingen forsøker å få oss til å ha en mening om at barn og ungdom som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer egentlig fortjener de rettighetene de har, og om de har rett til å kjenne seg igjen i undervisningen på skolen. 

Det er ingen av disse som har bedt om slike meningsmålinger. 

Dagen har selv en politisk agenda som på både direkte og indirekte måter vil innskrenke disse barna og ungdommenes rettigheter og muligheter til å leve gode, trygge liv.

Vi mener tallene i avisen Dagens meningsmåling viser at det mangler kunnskap - og ikke minst at fordommer lever i beste velgående. 

For FRI er ikke dette en ukjent problemstilling. 

Det var for eksempel ingen dans på roser for homofile og lesbiske da vi startet den organiserte kampen for frigjøring i Norge i 1950. 

Hadde vi ventet på heterofiles aksept, respekt og på rettigheter siden starten i 1950, hadde vi nok ventet på bedre tider enda. 

Her er ikke de av oss som er skeive i en særstilling – globalt har endringer som øker representasjon og rettigheter for sårbare og stigmatiserte minoriteter tradisjonelt blitt møtt med svært negative reaksjoner fra majoritetssamfunnet.

At Dagen stiller seg negativ til økt representasjon og rettigheter for de av oss som er skeive, kommer ikke som noen stor overraskelse. 

Vi vil dog minne om at sosialkonservative holdninger ikke automatisk er moralsk riktige handlinger. 

Å undergrave sårbare minoriteters kamp for anerkjennelse og representasjon er etisk uforsvarlig – uavhengig av hvor man befinner seg i det politiske landskapet forøvrig.

Om alder, undervisning og å stikke hodet i sanden

De første kjønnsbekreftende behandlingene i Norge ble utført på 1950/60-tallet. 

Siden da har bevisstheten om tematikken økt, og de av oss som bryter med kjønnsnormene i samfunnet vårt har en annen type anerkjennelse, rettigheter og representasjon enn for 60-70 år siden.

Mennesker er alle forskjellige, og det er veldig individuelt når man begynner å kjenne på egen kjønnsidentitet. 

Noen kjenner sterkt på dette allerede i barnehagen, og da er det klart at barnehageansatte må være i stand til å ivareta alle barn. Også barn som kjenner på kjønnsdysfori i tidlig alder. 

Å stikke hodet i sanden og late som noe ikke eksisterer, er en dårlig ide. 

Av forskningen vet at over 70 prosent transpersoner i Norge har tenkt på å ta sitt eget liv. En tredjedel har faktisk forsøkt. 

Disse tallene bekymrer oss svært mye, og de burde bekymre flere. 

Samtidig stiller vi oss spørsmålet om hvor mye lavere disse tallene kunne vært om omsorgspersoner hadde kunnskap om kjønnsmangfold, og at ens eksistens som trans ikke daglig var debattema i spaltene til Dagen og annen media i Norge?

Vi imøteser gjerne at konservative stemmer også begynner bekymre seg for disse tallene. 

De som gjør sport i å debattere om noen har rett til å eksistere som seg selv, har et særlig ansvar for å følge med på konsekvensene av egen retorikk. 

Jo raskere disse stemmene også kommer frem til samme konklusjon som oss om at representasjon, anerkjennelse og rettigheter betyr noe, jo raskere kan vi som gode medmennesker og samfunn sørge for at alle skeive kan leve gode og hele liv.

Med ønske om en god jul til alle.

Powered by Labrador CMS