Opprør og glede

Arkitekturfilm Oslo går denne uken av stabelen for åttende gang. Filmene er kuratert av Tina Lam, og består av filmer som ser på arkitektur som åsted og ramme for opprør, sorg og glede.

Søndag vises den svensk-amerikanske dokumentarfilmen «Kiki» fra 2016. Satt i nåtidens New York, tar filmen publikum gjennom drag og voguing, samt skeive ungdommers hverdag.

"Et lite håp

Chai Saeidi og Daniel Elahi fant hverandre i Ballroom-miljøet i Oslo. Begge har bakgrunn fra Iran, og kjemper for likestilling, synlighet og skeive rettigheter, både i Norge og i foreldrenes hjemland.

Filmen blir også sett på som den naturlige etterfølgeren til «Paris is Burning» fra 1990, som også fulgte samme miljø i New York, bare da preget av aids og dyp marginalisering.

I programmet til Arkitekturfilm står det at litt av oppgaven til filmen «Kiki», er nettopp å vise at opprøret og gleden fra 90-tallets ballroom-miljø fortsatt står sterkt. Noe den også gjør i Oslo, med figurer som Daniel Soheili Elahi fra Kiki House of Meraki som var med på å sette vogue på det norske dansekartet.

Gatene er catwalk

Tina Lam forklarer sammenhengen mellom filmen og det overordnede temaet for festivalen, med at ballroom-miljøet i seg selv er et opprør og en feiring av det autentiske selv og samhold.

Hun er selv praktiserende byplanlegger, og har en uttalt interesse for film og TV, som hun ofte refererer til i hennes virke. Hun er også for det skeive publikummet kjent fra offentlige debatter, med temaer som sosial bærekraft, boligpolitikk og skeive perspektiver.

– Poenget med årets tema er for å vise folk en litt annen måte å se arkitekturfilm på. Før har det vært dokumentarer. I år har jeg snudd litt på det og viser filmer der mennesker endrer arkitekturen, sier Lam til Blikk og legger til:

– Ballroom er en veldig fin måte å vise nettopp dette på, siden de tar dette til nye høyder. Gatene forvandles til en catwalk, og vanlig rom blir slott.

For Lam er det viktig å snakke om det skeive perspektivet, hver gang hun får muligheten. Men det er også andre tematikker som opptar henne.

– Kommer dere med noen stikk til arkitekturopprøret under festivalen?

– Ikke direkte, men kanskje i form av boligpolitikk, og mangelen derav, spesielt i Oslo. Det blir banalt å bare snakke om fasader. Jeg leser det fra et klasseperspektiv, og mener at man bør adressere boligkrisen. Egentlig bør da hele arkitektur-debatten løftes til et litt høyere nivå, avslutter Lam.

Før visningen av «Kiki» søndag 17. mars, vil også Thee Yezen Al-Obaide i Salam ta turen innom for å snakke om hvordan ballroom-miljøet oppleves. I tillegg til å være lhbtq-aktivist og filmskaper, er han under navnet Zayn Labeija del av The Iconic House of LaBeija, som er det første Ballroom-huset, stiftet allerede i 1969 i New York.

For informasjon: arkitekturfilm.com