Masseskytingen
– Jeg trodde vi hadde lært!
– Helseministeren må umiddelbart på banen for å skaffe terrorofrene etter 25. juni kvalifisert traumehjelp, sier Bård Nylund, avdelingsleder for Landsorganisasjonen i Norge og tidligere leder i LLH.
Bård Nylund var på London pub da to menn ble skutt og drept, og mange skadet av Zaniar Matapour som angrep festende mennesker med maskinpistol natt til 25.juni.
I ettertid har de 177 som er identifisert som kvalifisert for voldsoffererstatning, i liten grad fått tilbud om hjelp fra det offentlige. Nylig kom nyheten om at Lagmannsretten har behandlet 36 anker der Oslo tingrett hadde avslått begjæring om bistandsadvokat, og omgjort tingrettens avslag. I 35 av dem hadde vedkommende vært på eller nær London pub.
«I lys av hva og hvem som antas å ha vært mål for handlingen, mente lagmannsretten at alle som mener å ha et sivilt krav i anledning saken, og som trenger bistand med å sette fram et slikt krav, bør få oppnevnt bistandsadvokat», skriver domstolen i en pressemelding.
Forbannet over mangel på hjelp
Men de berørte sliter med mer enn mangel på bistandsadvokater.
– Jeg synes det er en stor skam at folk som har risikert livet, folk som har vært med på å overmanne en gjerningsmann og begrenset skader og potensielt reddet liv skal måtte vente i mange uker før de får noen å snakke med. Det er lite som har gjort meg mer provosert i tida etter 25. juni. Det er helt uholdbart, sier Bård Nylund, avdelingsleder for Landsorganisasjonen i Norge og tidligere LLH-leder.
Nylund var leder i LLH (nå FRI) i fem år, før han gikk av på landsmøtet i 2016. Da gikk ferden videre til Landsorganisasjonen i Norge (LO).
Hvem har ansvaret?
Nylund mener det er uinteressant for de berørte av terroren 25. juni å høre på at Helse og omsorgsdepartementet sier at kommunene må ta ansvar når kommunene ikke gjør det.
– Det interessante er at folk som har vært utsatt for store traumer eller folk som har gjort en heltemodig innsats, får den hjelpa de har behov for, sier Nylund til Blikk.
– Hvor legger du ansvaret for manglende oppfølging?
– Jeg anklager selvsagt i første omgang kommunene, sier Nylund.
– Men når de ikke tar ansvar eller er kapable til å ta grep, legger jeg ansvaret på myndighetene våre, det vil si helsemyndighetene og helseminister Ingvild Kjerkol. Jeg trodde faktisk at vi hadde lært i dette landet, etter de nasjonale traumene vi har igjennom tidligere, sier Nylund til Blikk.
– Jeg vet ikke om sjokkert er det rette ordet. De som i dag sitter og styrer vet kanskje bedre enn veldig mange andre hva terror og traumer har å si for folks liv. De må umiddelbart sørge for at de som nå har behov for hjelp får det.
Skeive forventer diskriminering
Nylund nekter å tro at mangelen på tilbud kan knyttes til at terrorangrepet fant sted på et skeivt utested.
– Men jeg registrerer at et flertall av de som var utsatt for terroristen 25. juni i år forteller at de får lite eller ingen oppfølging. Det er ellers en velkjent problematikk at endel av oss skeive går rundt med en forventning om å bli diskriminert dersom vi synliggjør hvem vi er. Det kan hende at noen rett og slett innfinner seg med at hjelpa ikke kommer, fordi vi er så vant til at vi må ordne opp i ting sjøl, de er så vant til å få beskjed om at skeive må dempe seg, ikke bråke eller være for synlige.
De berørte trenger kvalifisert psykologhjelp
– Hva slags hjelp er viktigst?
– Nå har jeg akkurat lagt på i en videosamtale med psykologen min. Det var min fjerde konsultasjon og som en direkte konsekvens av samtalene vi har og de verktøyene han som profesjonell kan synliggjøre for meg, og som jeg kan bruke i mitt liv, har jeg det mye bedre. Jeg føler meg veldig heldig fordi jeg jobber et sted som har en avtale med bedriftspsykolog, sier Nylund til Blikk.
– Når jeg tenker på hvor dårlig forfatning jeg var i da jeg gikk til psykologen første gang, og hvor alright jeg har det nå, blir jeg bare enda mer forbanna. Folk må få det de trenger for å få sin verden på sporet igjen. De må få hjelp til å fungere i livene sine, i jobbene sine, i studiene og i relasjonene sine.
Skjulte skeive står alene
– Har de berørte kontakt med hverandre for å snakke om det dere har opplevd?
– Jeg tror det er noen som kjenner hverandre som har opprettet en chattegruppe eller lignende, men så vidt meg bekjent er det ikke ingen som foreløpig har tatt initiativ til noe lignende støttegruppa for pårørende og overlevende etter 22.juli-angrepet.
– Så om man hadde våget seg til Oslo Pride og London denne kvelden, men ikke er åpen skeiv, så står man rimelig alene?
– Hadde dette skjedd for en av de første femten gangene jeg var på London hadde jeg ikke en gang kunnet fortalt det til mine egne foreldre. Den gang var jeg ikke ute av skapet.
Helseministeren må ta ansvar
– Ville en organisert støttegruppe gjort det lettere for terrorofrene og pårørende?
– Alt slikt er sikkert bra. Men det viktigste er at de ansvarlige oppsøker den enkelte, alle de som er berørt av terroren og sier «dette er det vi kan tilby deg», understreker Nylund.
– Og ikke minst, at den hjelpa de tilbyr er av en viss kvalitet. Om jeg var helseminister i dag ville jeg ikke vært så veldig opptatt av om det er den enkelte kommune, spesialhelsetjenestene eller andre som egentlig har ansvaret.
– Kommunene skal være proaktive
I en kommentar til Blikk skriver helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at hun forventer at kommunene følger opp ofre og berørte på en god måte.
– Kommunene skal ha gode rutiner for krisehåndtering og skal være rigget for å håndtere og følge opp dem som trenger det etter alvorlige hendelser, sier Kjerkol til Blikk.
– Oslo kommune viste at de har gode planer for å håndtere kriser som denne. De sørget for at direkte berørte ble ivaretatt samme natt, og effektuerte planer for oppbemanning av relevante tjenester og tilbud. I tillegg til ivaretakelse i akuttfasen, vil de med behov for lengre oppfølging overføres til bydelenes kriseteam for proaktiv oppfølging, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er kommunene bedt om å være oppmerksomme på de psykososiale behovene til direkte berørte og andre rammede av hendelsen i Oslo 25. juni, samt andre som kan oppleve vansker som følge av hendelsen og politiets trusselvurderinger.
– Kommunene skal være proaktive og følge opp dem som er direkte berørt. Slik oppfølging innebærer at kommunen aktivt henvender seg direkte til den eller de rammede og tilbyr støtte og bistand i en tidlig fase. Det betyr også at kommunen etter en tid tar ny kontakt dersom den rammede umiddelbart etter katastrofen ikke ønsker å ta imot hjelp. Som en del av oppfølgingen anbefales det at rammede får en fast, navngitt kontaktperson i kommunen som kan bidra til kontinuitet og helhetlig oppfølging, skriver helseminister Ingvild Kjerkol i en e-post til Blikk.
