Skeivt kulturår
– Som skeiv ser man verden med andre øyne
I helgen åpnet utstillingen Det skeive blikket på KODE i Bergen.
Publikum flokket til KODE i Bergen og åpningen av Det skeive blikket i helgen.
Utstillingen er et resultat av en reise gjennom KODEs egen samling og i norsk kunsthistorie hvor målet var å undersøke kunsten med et skeivt blikk. Hva er egentlig et skeivt blikk? Hva betyr det å lete etter skeive perspektiver i kunsten? Og hvilke skeive historier ligger gjemt i samlingene?
Da Blikk møtte KODE-direktør Petter Snare og kuratorteamet Mathias Skaset og Bjørn Hatterud på åpningen, måtte vi ha svar på spørsmålet: Kunne utstillingen Det skeive blikket blitt til med et streit team?
– Det kunne den sikkert, men det hjelper at det ikke var det, sier KODE-direktør Petter Snare.
Mathias Skaset er ikke nødvendigvis enig med direktøren.
– Jeg tror det ligger noe i den skeive erfaringen vi har. Den opplevelsen av å bryte med normen. Det handler om identitet og å falle utenfor forventingen om hvem man skal være. Som skeiv ser man verden på en annen måte, med andre øyne.
Utstillingen er ikke en samling kunst laget av skeive kunstnere. Det skeive her er nettopp blikket. Hvem som ser og hva blikket ser.
– Det handler om tolkningsmåter og vi gir vi publikum en slags opplæring i ulike skeive perspektiver å se kunst på, sier Bjørn Hatterud.
Blikket som strategi
Det skeive blikket har vært en overlevelsesstrategi siden tidenes morgen. En måte å tolke signaler på. Finne andre skeive på. En strategi som ble brukt for å unngå lovens lange arm.
Kunsthistorien har etablert dominerende, «rette» fortellinger om hvordan kunsten skal sees og forstås. Det skeive blikket utfordrer disse fortellingene. Ved å se etter historier som har vært skjult eller undertrykt i den tradisjonelle museumsutstillingen, kan det åpne for nye måter å tolke inntrykk på, og andre sammenhenger å forstå kunstverkene.
– Skeive har en lang tradisjon med å bruke koder for å finne historier om homofil kjærlighet, sier Skaset.
– Vi ikke har hatt som mål å lage en utstilling som provoserer folk eller gjør folk sinte. Vi har laget en utstilling som er vakker å se på, hvis du velger å ikke lese alle tekstene som følger med. Vil du lære mer om skeiv kultur og kulturhistorie, så kan du det også, sier Hatterud.
Rettigheter under press
At utstillingen åpner i Det skeive kulturåret er ikke tilfeldig. Ei heller at den åpner 50 år etter at sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Disse faktorene gir en perfekt ramme for KODE å utforske skeive perspektiver, historier og identiteter i museumssamlingen.
I rom etter rom finnes kunstverk som utfordrer, som stiller spørsmål. Kunstverk som bryter med forventninger om femininitet, maskulinitet, og kjønnsidentiteter, og om likekjønnet kjærlighet og begjær.
– 50 års jubileet og den rettighetskampen som ligger bak opphevelsen av straffeloven handler ikke bare om at det har ført til bedre liv for skeive mennesker. Den rettighetskampen har ført til bedre livsmuligheter for alle mennesker. Den skeive menneskerettighetskampen har ikke bare kommet skeive til gode, men også samfunnet som helhet,
En slik utstilling ville vært utenkelig for 50 år siden i Norge. Men selv i 2022 er en slik utstilling utenkelig i en rekke land i verden.
– Jeg tar det ikke for gitt at Norges nest største museum åpner opp for en utstilling som dette, sier Bjørn Hatterud.
– Det er ikke en selvfølge. Tematikken er dagsaktuell. I en rekke europeiske land er skeive rettigheter under press og det går bakover i raskt tempo. Det er skremmende å se, sier Mathias Skaset.
– Rettighetskampen kjempes ikke én gang. Den må kjempes kontinuerlig for å opprettholde de rettighetene og den friheten vi har i dag.
Utstillingen Det skeive blikket henger til 31. desember
Info: KODE Bergen
