Blikk oppsummerer Skeivt kulturår

Homoerotikk og camp estetikk, greske myter og normbrytende kvinner møtte publikum på KODE i april.

KODE: Kontrastfylt år

– Vi må fortsette å samarbeide, vi må fortsette å åpne dørene for hverandre, vi må fortsette å kjempe for et samfunn der alle kan være fri, sier Mathias Skaset ved KODE i Bergen.

Publisert Sist oppdatert

Direktør Petter Snare ved KODE Kunstmuseer og komponisthjem sier til Blikk at museene på eget initiativ satte av penger til Skeivt kulturår, rett og slett fordi de mener det er en viktig markering som det er helt på sin plass at Kode er en del av.

Som en del av dette arbeidet ansatte Kode i februar 2021 Mathias Skaset i en prosjektstilling for å lede organisasjonens arbeid med Skeivet kulturår. Engasjementet går ut desember 2022.

– Skeivt kulturår har vært en anledning til å skape mer bevissthet om skeiv kunst, kultur og historie. Det har vært en mulighet til å bruke skeive og normbrytende perspektiver til å bli mer bevisst på de mange normene som fortsatt bidrar til å opprettholde utenforskap og ulikestilling i kulturlivet. Forandring skjer ikke over natta, så mangfold og inkludering er noe vi må jobbe med kontinuerlig og i et langsiktig perspektiv. Derfor håper jeg at kulturåret har bidratt til å så frø som kan fortsette å spire og gro i tiden fremover, sier Skaset.

Hilde Vemren sitt maleri «Grace Jones» fra 1982 ble stilt ut som en del av «Det skeive blikket» på Kode.

Samarbeid på tvers

Arbeidet med skeivt kulturår har ikke bare vært synlig i det utadrettede arbeidet ved Kode. Også det interne har vært vektlagt. I samarbeid med Balansekunst har organisasjonen iverksatt et kompetansehevingsprosjekt.

I den øvrige virksomheten har de hatt samarbeider med skeive fellesskap og organisasjoner, som for eksempel Bergen Ballroom-prosjektet, som var et fire-måneders gratis kulturtilbud til unge lhbt+personer i Bergen. Prosjektet handlet, ifølge Skaset, om å investere i skeiv lokalkultur, og hjelpe til å bygge et ballroom-miljø i byen.

Kodes utstillinger har vært et område hvor de har kunnet utfordre de tradisjonelle «rette» fortellingene om hvordan kunsten skal sees og forstås, og utforske skeive perspektiver, historier og identiteter i egen samling og i samtidskunsten.

– Samarbeider på tvers av institusjoner og organisasjoner, med kunstnere og kreative fellesskap åpner opp for å tenke nytt, spille på hverandres kompetanse og støtte opp under mangfold og inkludering.

Kontrastrikt år

Skaset håper at dette engasjementet vil fortsette i årene fremover. Han har, som mange andre, en generell bekymring for hva som vil skje etter 2022.

– Det vil nok aldri mangle på engasjement på grasrotnivå hos skeive individer og fellesskap, men spørsmålet er hva som skjer hvis økonomiske støtteordninger og fysiske plattformer bortfaller som et resultat av at kulturåret er over.

Ifølge Skaset har Skeivt kulturår vært et ekstremt kontrastrikt år.

Utstillingen «Det skeive blikket» gikk i to deler. I del to ble bla. Lill-Ann Chepstow-Lustys serie «t.A.K.e. 2» stillt ut.

– På den ene siden har vi fått et enormt løft gjennom utstillinger, forskning, arrangementer og nyskapende samarbeider på kryss og tvers. På den andre siden er det nettopp under Skeivt kulturår at vi har opplevd terror spesifikt rettet mot skeive i Norge. Dette er et klart signal om at kampen må fortsette. Vi må fortsette å samarbeide, vi må fortsette å åpne dørene for hverandre, vi må fortsette å kjempe for et samfunn der alle kan være fri. Jeg tror at kunst og kultur kan spille en avgjørende rolle i denne kampen.

– Slikt arbeid tar tid og må følges opp kontinuerlig. Derfor håper jeg at alle som har vist engasjement gjennom kulturåret fortsetter med dette i tiden framover, slik at kulturåret virkelig kan leve opp til sitt potensial og skape varig, positiv forandring i samfunnet vårt, sier Skaset.

Vil bygge videre

Direktør Petter Snare roser Skaset for arbeidet som er lagt ned, og understreker at det ikke ender med ham.

– For Kodes del har utstillingene og programmet vårt gitt hele organisasjonen, og forhåpentligvis byen Bergen, viktig kunnskap og erfaringer som vi må bygge videre på i arbeidet med å være et mer inkluderende og mangfoldig museum. Arbeidet til Mathias Skaset og Bjørn Hatterud gitt oss nye perspektiver på en del av vår egen samling og eksempler på en normkritisk metodikk som vi skal ta med oss videre i museumsarbeidet. Det har også vært flott å få knytte oss til lokale skeive miljøer vi ønsker å fortsette å bidra til videre, sier Snare.

Powered by Labrador CMS