Blikk oppsummerer Skeivt kulturår

Dávvet Bruun-Solbakk.

Márkomeannu: – Har gitt oss nye muligheter

Den samiske festivalen ville uansett synliggjort skeiv, samisk kultur, men Skeivt kulturår ga mulighet til å gjøre mer.

Publisert Sist oppdatert

Festivalen Márkomeannu, en samisk festival på Gállogieddi på norsk side av Sápmi, var blant aktørene som fikk utvidet støtte da Kulturrådet fikk ekstra midler i potten i vår.

Festivalleder Ane Margrethe Ugelvik mener bevilgningen har vært uvurderlig for deres markering av Skeivt kulturår.

– Vi hadde nok markert Skeivt kulturår uansett, men midlene har gjort at vi kunne tenke større, og på nye muligheter. Vi har flere ganger tidligere jobbet for å synliggjøre det skeive innenfor det samiske. Så dette er ikke nytt for oss. Utlysningen gjorde det enkelt for oss å prioritere å bruke tid på søknadene om støtte, sier Ugelvik.

Støtten brukte festivalen blant annet til samarbeid med den skeive samiske organisasjonen Garmeres, som sto for Queer hangout, en daglig frokostsamling under festivalen, og bestillingsverket Safe Sámi Space, en rosa lávvu laget av kunstneren Márjá Karlsen.

Garmeres fikk for øvrig lávvuen – kunstverket – i gave etter festivalen.

Minoritet i minoriteten

– I forkant av festivalen hadde vi en idé om at én av dagene skulle være forbeholdt bare skeive artister. Men vi kom til at ikke alle skeive samiske artister er åpne, eller at de ønsker å ha et fokus på at de er skeive. Det er få samiske artister i utgangspunktet, og flere kommer fra ganske små samfunn, hvor det kanskje kan være ekstra sårbart, og kan føre til personlige konsekvenser. For når det er så få, så blir det også lett å bli den ene, og ufrivillig bli en talsperson. Så vi la det fra oss.

– Vi valgte heller å fremheve andre deler av programmet. Blant annet hadde vi et stort håndverksprosjekt, og flere av håndverkerne er skeive selv, eller hadde et skeivt uttrykk på det de laget. En av kunstnerne laget for eksempel en ikke-binær kofte. I tillegg brukte Ugelvik Skeivt kulturår som utgangspunkt for alle samtaler med faste samarbeidspartnere, som Universitet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge, når det gjaldt emner for arrangement.

Márkomeannu var også medarrangør for Sápmi på skeiva i Harstad i september.

– I hvilken grad vil det arbeidet dere har gjort i år bli videreført?

– Jeg kan ikke forskuttere hva som kommer på programmet neste år. Men vi skal ha et evalueringsmøte med Garmeres, så noen form for samarbeid med dem blir det. Tilbakemeldingen på frokostsamlingene var gode, så det er sannsynlig at vi vil fortsette med dem.

– Det er viktig for oss å kunne bidra til å styrke Garmeres øvrige arbeid. De er en liten nystartet organisasjon. Vi kan bidra til kompetanse på en rekke områder. Akkurat hva det konkret blir til er det imidlertid for tidlig å si.

Ane Margrethe Ugelvik.

Utvikle og tilpasse kofta

Kunstneren som laget den ikke-binære kofta er tilknyttet Garmeres, som også fikk Kulturrådstøtte til nettopp dette prosjektet, initiert av Dávvet Bruun-Solbakk.

– I Sápmi har vi flere som gjerne vil bruke kofta, men som ikke føler seg komfortable i den svært binære koftetradisjonen. Det var et klart behov vi så, og det ville vi gjøre noe med. Det var viktig for oss at dette kun er starten på en lengre prosess, og at den ikke slutter etter Skeivt kulturår, sier Bruun-Solbakk.

– Det er tydelig at det er slike prosjekter vi som organisasjon skal jobbe med også fremover. Garmeres er en organisasjon for skeive samer av skeive samer. Det å kunne ta på seg det fineste vi samer eier og i tillegg føle seg vel i den, det er ubeskrivelig.

– Hvordan har mottakelsen vært?

– Fantastisk! Dette arbeidet er så viktig. Kofta skal være noe man skal bruke. Derfor må den utvikles og tilpasses.

– Hva har kulturåret, som ramme, betydd for å uttrykke skeiv kultur generelt, og samisk skeiv kultur spesielt?

– For oss har det i all hovedsak betydd at vi har fått muligheten til å arrangere både små og store arrangementer på norsk side av Sápmi i løpet av året. Det er jo klart at når det settes av egne midler til å markere kulturåret, så utløser det også flere muligheter. – Vi har også samarbeidet med aktører vi vanligvis kanskje ikke ville samarbeidet med. Det har vært et større engasjement rundt om i landet til å få til markeringer og arrangementer.

Kampen fortsetter

Bruun-Solbakk håper at midlene som fulgte med Skeivt kulturår ikke vil føre til at det i fremtiden blir færre midler og færre muligheter til å jobbe for skeives rettigheter.

– Dette må ikke bli en gimmick. Kampen for skeives rettigheter er ikke over fordi skeivt kulturår går mot slutten. Samtidig som det er mye som gjenstår, gir endringer Dávvet Bruun-Solbakk motivasjon til å stå på videre.

– I en samisk kontekst ser vi at det fortsatt er en tydelig mangel på kunnskap i institusjonene våre og i samfunnet for øvrig. Og verken i samiske eller norske kontekster kan skeive ta fravær av diskriminering og vold for gitt. Vi vil fortsette å jobbe med kunnskap og holdninger i det samiske samfunnet, der ting absolutt har blitt mye bedre de siste ti årene. Det er motiverende for vårt arbeid videre.

Powered by Labrador CMS