Skeiv historie

Venstres Hus fikk blått skilt

Venstres Hus er nå markert som et homohistorisk viktig sted med et blått skilt i regi av Oslo Byes Vel.
– For mange var dette det første stedet de torde å oppsøke, sier Anbjørg Ohnstad i rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold.

– På Venstres Hus kunne man ta med seg sin mor, slik Sylvi, min kjære, gjorde, forteller Anbjørg Ohnstad, som selv vanket der.
Publisert Sist oppdatert

Venstres Hus, på folkemunne kalt for «Keiva», i Møllergata 16 i Oslo, ble i årene 1970 og 1977 leid av DNF-48 til ukentlige sammenkomster og fester.

Homohistorisk huskes nok «Keiva» mest for festen 14. april 1972 da Stortinget opphevet straffelovens paragraf 213 som stemplet menn som har sex med menn, som kriminelle. Da var DNF-48s leder Kim Friele utkledd som fru Justitia og skar den forhatte paragrafen ut av Norges Lover med skalpell.

I noen år overlappet arrangementene på Snarøya og «Keiva» på Venstres Hus hverandre, før Norge i 1974 fikk sitt første åpne homoutested da DNF-48 kjøpte restaurant Metropol i Akersgata. Men festene fortsatte samtidig også på Venstres Hus, og på Boys Club nederst i Kongens gate.

Oslo første offentlige treffsted

Hensikten med blå skilt er å synliggjøre historien der den skjedde. Skiltprogrammet er nasjonalt og Oslo Byes Vel lager kulturhistoriske skilt for hele landet. Skilt er nå montert fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet, eller virksomhet – eller at objektets alder er bemerkelsesverdig.

Metropol fikk sitt blåe skilt i november i fjor, og mandag 8. mai var det «Keiva» sin tur, på oppfordring fra rådet for kjønns- og seksualitetsmangold i Oslo kommune. Rådsmedlem Anbjørg Ohnstad var selv en av de som vanket på «Keiva» og Metropol.

– Venstres Hus var den første offentlige møteplassen for homofile og lesbiske i Oslo. Tidligere hadde det bare vært hemmelige steder, fortalte Ohnstad og viste til Snarøya hvor Foreningen for By og Bygd arrangerte treff.

– For å komme inn på Venstres Hus måtte man ha en anbefaling. Det var nødvendig for å beskytte seg fram til straffeloven ble opphevet i 1972.

Venstres Hus samlet det meste av miljøet, på godt og vondt.

– Det var mye uenighet om politikken på 70-tallet. Det var de radikale mot de tradisjonelle. Det endte med eksklusjoner fra DNF-48. De ekskluderte dannet Arbeidsgrupper for homofil frigjøring i 1976, og vi som tilhørte den fløyen, trivdes bedre på Venstres Hus enn på Metropol, fortalte Ohnstad under avdukingen av det blå skiltet.

Mislikte missekonkurranser

Ohnstad fortalte at det ble utkjempet slag på Venstres Hus om hva slags kultur det skulle være i det skeive miljøet.

– Lesbiske feminister reagerte blant annet på missekonkurransene som dragdronninger arrangerte på Venstres hus, og det endte i regelrett slåssing. Politiet måtte komme og kvinnene som protesterte, ble arrestert. Homobevegelsen har alltid hatt sine konflikter.

Ohnstad fortalte om Venstres Hus som en trygg møteplass.

– Noen fant den store kjærligheten der. Andre fant den lille, og andre fant den ikke. Venstres hus var et sted der vi kunne bygge vennskap, et sted vi kunne danse og flørte. Det var et viktig sted for oss den gang.

– Har du fortsatt venner du traff på Venstres Hus?

– Ja, og noen av dem er her i dag.

Åsmund Vik.

Fra Venstres hus til seniortreff

For den skeive aktivisten Åsmund Vik, var Venstres Hus viktig.

– Jeg gikk på «Keiva» og forsøkte å være så rett jeg bare kunne, sier Vik til Blikk og ler.

Den gang hadde han allerede vanket på Snarøya, hvor det ble arrangert treff for skeive under foreningsnavnet «Foreningen for By og Bygd» for at ingen skulle oppdage at de var homofile.

– Jeg var medlem av foreningen, men de treffene var jo veldig hemmelighetsfulle. Med «Keiva» kom en ny tid med mere åpenhet, mye takket være avkriminaliseringen. Jeg husker den store festen i 1972, det er det mange av oss som gjør.

Vik knyttet mange vennskap på Venstres Hus.

– Og noen av dem dukker også opp på seniortreffene til FRI Oslo og Viken, sier Vik til Blikk.

Viktig med synlighet

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Usman Mushtaq.

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Usman Mushtaq, var til stede på den høytidelige avdukingen i Møllergata 16.

– For minoriteter som har vært gjennom en kamp, som føler de blir presset, opplever diskriminering og som må kjempe for sine rettigheter, betyr det veldig mye å bli sett, og at de kan se de homohistoriske stedene i byen vår, sier han til Blikk.

Mushtaq mener slike landemerker er viktige, ikke bare for skeive, men også for den øvrige befolkningen.

– Så er det ikke slik at et blått skilt i seg selv stopper fordommer og diskriminering, men det er i alle fall en liten brikke i et veldig stort puslespill, sier Mushtaq til Blikk.

Blåe skeive skilt i Oslo

Tidligere har det etter hva Blikk erfarer, blitt avduket tre skilt blå skilt på steder i Oslo av lhbt-historisk betydning disse er:

Blått skilt ble avduket i mai 2020 på fasaden til Dalsbergstien 21, hvor DNF-48 ble stiftet 20. mai 1948.

Oslo Byes Vel blått skilt ble avduket i mars i fjor for Kim Friele (1935 – 2021) på blokka i Haakon Tveters vei 12 på Skøyenåsen der generalsekretæren i DNF-48 bodde i elleve år mens hun kjempet for homofiles rettigheter.

Det fordums utestedet Metropol fikk avduket sitt blåe skilt i Akersgata i november i fjor. Metropol var det første lokalet DNF-48 eide selv.

Powered by Labrador CMS