Skeiv sommer
– Vi trenger en storstue der skeiv er normen
Blikk tar tempen på det skeive miljøet i sommerferien. I dag står forfatter og Slampoet Martine Næss Johansen for tur.
– Hei, Martine! Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?
– Det spørsmålet har fått ny tyngde også, synes du ikke? Jeg merker at det kan være vanskelig å svare på det. Av vane har jeg, som mange andre, pleid å svare kort og godt: «bra» og kanskje lagt til noe intetsigende og hverdagslig som at «Det er mye å gjøre for tiden» eller at «jeg gleder seg til ferien» og så videre. Nå fortoner det seg annerledes. Å besvare dette spørsmålet blir omgjort til en slags emosjonell balanseøvelse. Når jeg snakker med andre skeive svarer vi gjerne begge utfyllende, eller i det minste med en slags gjensidig forståelse for at hverdagen ikke oppleves helt slik som før. På en side er svaret at det går litt opp og ned. Men det går det jo bra «etter forholdene». Altså, om man er frisk, uskadd, om man har begynt å sove normalt, om man føler seg trygg i det daglige, så går det jo ganske så bra med en. En ting som jeg vil trekke frem er at jeg tenker vi potensielt er blitt bedre til å svare mer utfyllende når noen spør hvordan det går med oss denne sommeren.
– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?
– Jeg er en sånn en som jobber uanstendig mye. Derfor har jeg vært mer på egne ting enn andres. Noe jeg ergrer meg over. Men jeg setter pris på at Skeivt kulturår ser ut til å tvinge og/eller inspirere arenaer og institusjoner til å strekke seg litt lenger enn før. Noen gjør selvfølgelig en bedre jobb enn andre med å utvide rommet. Akkurat nå holder jeg i et pilotprosjekt på Nasjonalmuseet, vi har kalt det et skeivt Kunnskapsråd, bestående av åtte personer med bred samlet erfaringsbasert kompetanse fra kunst og kulturfeltet. Rådet gir innspill til museet gjennom hele året. Rådets medlemmer er hyret inn og fungerer som konsulenter for museet. Piloten er i regi av Stiftelsen Et Skeivt Kultursenter, og rydder vei for fremtidig praksis på og gjennom senteret når vi lander en adresse. At skeive kunst- og kulturfolk hyres inn på denne måten er for meg en seier og et steg i riktig retning. «Ingenting om oss, uten oss» er et viktig slagord, særlig i år. Til samme tid er det like viktig at skeive ikke bare «inviteres inn» til å gjøre «gratisarbeid», men respekteres og (be)lønnes for den ekspertisen som de bringer med seg.
– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?
– En låt jeg digger å sette på når jeg vil løftes er «It’s a good Day (to fight the system)» av Shungudzo. Jeg opplever at låta formidler en glede og tilfredsstillelse forbundet med å gjøre det man kan, være det stort eller lite, for å bedre egen og andres hverdag. En liten «pep-talk» på øret. Så hvis du har en stor eller liten kamp du skal ta, test ut denne.
– Hva leser du/ser du på i sommer?
– For øyeblikket leser jeg «Curating the Complex & The Open Strike» av Terry Smith, en analyse av kurateringsmetoder for moderne kunst. Høres det tørt ut? Jo, kanskje. Arbeidet med Kunnskapsrådet på Nasjonalmuseet inspirerer meg helt enkelt til å lære mer.
– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?
– Jeg vil ha et skeivt kultursenter! Dette er et prosjekt jeg har jobbet med i et par år allerede, men jeg gir meg ikke før nøkkelen står i døra. Midlertidige arrangementer og festivaler, nomadiske konsepter og barene dekker viktige sider av skeives sosiale liv og vår kultur, men vi mangler en permanent arena som favner om tverrsnittet og bredden. Skeive trenger en arena som stimulerer til nettverksbygging og nyskapning, til sosialt samvær i dagslys, til utforskende debatter der rammen er iboende skeiv, til å lette på noe av det enormt ressurskrevende arbeidet det er å legge tilrette for kunst- og kulturformidling og arrangementsavvikling. Vi trenger en storstue der skeiv er normen.
