Scene

Fran og Brita på Chateau Neuf

Fran Lebowitz er i Oslo og stiller på scenen på Chateau Neuf, hvor hun skal intervjues av sjefslesba Brita Møystad Engseth.

Fran Lebowitz.
Fran Lebowitz.
Publisert

Den lesbiske satirikeren og forfatteren Fran Lebowitz er i Oslo for å forlyste publikum i hele to dager på Chateau Neuf.

Den levende legenden er kjent for sin skarpe observasjonsevne og enda skarpere tunge. Legg til hennes evige misbilligelse og forakt for folks forfengelighet, så har du et bilde av kvinnen som står i arverekka etter Oscar Wilde og Dorothy Parker.

At publikum ler hjertelig når de blir pisket av Lebowitzs penn og tunge, skyldes en tørr humor og en særlig evne til å formulere sterk fordømmelse og klare fornærmelser på en slik måte at tilhørerne «gleder seg til å dra til helvete».

Tilhørere er et mer presist ord enn lesere, selv om Lebowitz egentlig er forfatter. Hun ble kjent for å ha skrevet to bestselgende essaysamlinger, «Metropolitan Life» i 1978 og «Social Studies» i 1981, og en barnebok med pandaer, «Mr. Chas & Lisa Sue Meet the Pandas». I den forbindelse mottok hun ifølge seg selv, rasende leserbrev fra foreldre som påpekte at pandaer IKKE spiser pizza. Dette var i 1994.

Hyperfrekk

Den hyperfrekke kvinnen som da hun var 18 år, dro fra det kjedelige småbylivet i Morristown til The Village i New York, har ekstremt mye på hjertet. Om det meste. Lebowitz var så obsternasig på videregående at hun regelrett ble utvist fra skolen. Senere tok hun GED-testen (General Educational Development), som alle amerikanere kan ta om de av en eller grunn slutter på videregående. Bak drosjerattet i Manhattan fikk hun utløp for sine meninger. Likeså på barkrakken, der hun insisterer på at mye av kulturen i en storby skapes. Men homobarene vanket hun ikke mye på.

– De var grusomme. Fordi homoseksualitet var illegalt på den tida, ble utestedene drevet av mafiaen. Og de tok seg godt betalt for drinkene, gjerne femgangeren. Fordi homsene jo ikke kom til å protestere når de selv gjorde noe ulovlig, fortalte Lebowitz i et intervju med Blikk i 2014.

I mange år var hennes lesbiske identitet en offentlig hemmelighet. Fran Lebowitz lettet litt på sløret i HBO-dokumentaren «Public Speaking», som ble regissert av Martin Scorsese og vist på NRK i 2012. Den kjente filmregissøren intervjuet henne på stamstedet The Waverly Inn. Og hikstet like mye av hennes sylskarpe vidd som undertegnede.

Til Blikk poengterer Lebowitz at hun overfor sine venner og nærmeste aldri har lagt skjul på at hun er lesbisk. Den yngre generasjonen som kritiserer henne, må forstå at hun egentlig ikke har vært i skapet fordi alle var i skapet på den tida.

– På 60- og 70-tallet var det ulovlig å være homofil. Og vi snakker om en lov som ble håndhevet. Politiet i New York City holdt razziaer på homobarer og arresterte folk. Neste dag ble alle navn publisert i avisene, også i The New York Times. Og samme dag mistet de alle jobben sin. Det spilte ingen rolle om du var kelner, lege eller lærer.

Kvinne, jøde, lesbe

Fordi hun er en trippel minoritet, må Blikk spørre Lebowitz: «Hvilken form for undertrykking har vært verst?»

– Kvinnediskrimineringen. Uten tvil. Den kommer aldri til å slutte.

Hun slår knyttneven i bordet, ikke hardt, men nok til at kaffekoppene våre rister.

– Fordi de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner alltid kommer til å eksistere. Undertrykking av homofile og jøder er fantasier. Rasisme er en fantasi, og ikke basert på fakta. Den dype forskjellen mellom menn og kvinner består virkelig. Kvinner kan kjempe for frigjøring, og så sier plutselig en kvinne at hun vil ha barn. Og her kommer den dårlige nyheten: Med en eneste gang en kvinne føder et barn, kommer hun til å vie det meste av sin oppmerksomhet til barnet. Det hindrer kvinner i få tatt den legeutdanningen. Og her i USA har vi ikke et så godt system som hjemme hos dere.

Ikke vær dum

Journalisten og den profesjonelle lesba Brita Møystad Engseth, har tatt jobben det er å intervjue Fran Lebowitz på scenen på Chateau Neuf.

Brita Møystad Engseth.
Brita Møystad Engseth.

Da Brita ble spurt, svarte hun rolig at hun var interessert. Da samtalen var over, var hun i ekstase. Hun «kom i stemmeskiftet», som hun selv beskriver det som.

– Jeg både gleder og gruer meg. Fran vil ikke ha spørsmålene på forhånd, men det er egentlig deilig. Jeg har jo sett intervjuer med henne og tror løsningen er bare ikke å være dum.

Brita har ett tips til alle skuelystne publikummere som skal ta turen til Folketeateret, tenk deg godt om før du stiller spørsmål. I Stockholm hadde det nemlig gått helt skeis da det ble åpnet for spørsmål fra publikum. I tillegg til å bli spurt om barneoppdragelse (sic!), fikk Lebowitz spørsmål om det finnes noe sånt som «en typisk New York-jøde». «Ja, om du er antisemitt», var det korte svaret fra den tydelig irriterte forfatteren.

– Du har en av de skarpeste hjernene i USA på besøk. Hun har vært igjennom ganske mange tiår med forskjellige bevegelser og opprør, og har evnen til å sette det som skjer i USA inn i en kontekst. Ikke spør om hun liker norske fjorder, sukker Brita.

– Har du valgt ut en dress for kvelden ennå?

– Det kan være at jeg må ut på et raid i bruktbutikkene oppe på Hedmarken og se hva jeg finner. Jeg vet jo hva hun pleier å gå i. Vil jeg fornærme henne hvis jeg har på meg det samme?

Fran Lebowitz, Chateau Neuf, tirsdag 21. Juni (utsolgt) og onsdag 22. juni, kl. 18.30, Slemdalsveien 15, Oslo.

Powered by Labrador CMS