Hvordan har du det?

Rapporten ‹‹Skeive livsløp››, som skal danne det faglige underlaget for den kommende kvalitative levekårsundersøkelsen, ble presentert tirsdag 29. oktober i Oslo.

I studien har forskerne Helga Eggebø, Norman Anderssen og Elisabeth Stubberud delvis re-analysert eldre intervjuer med skeive personer og intervjuet nye, til sammen 99 personer.
– En informant fortalte oss at han var redd for å komme ut til vennene. De pleide å bruke «fag» og «homo» som skjellsord og han fryktet reaksjonene ved å stå fram. Men det gikk helt fint. Det eneste negative han fikk høre var fra bestekameraten. Han var sur fordi han ikke hadde sagt det før. Det forteller oss at skjellsord ikke alltid har det nedvurderende innholdet man tror, men det betyr likevel ikke at de ikke har effekt, de skaper redsel for å bli utstøtt uansett om de er brukt slik eller slik, sier Norman Andressen, som framhever hvor komplekst det kan være for skeive å navigere i majoritets-samfunnet, også i en tid da holdningene til skeive er langt mer positive enn før.

– Det var overraskende mange som la stor vekt på komme ut-fortellingen sin. Jeg trodde at det ikke var en så stor sak fremdeles som det var for meg for 30-år siden, men det viser seg at det er et viktig skille i livet. Skeive har andre livsfaser enn majoriteten, det er andre milepæler i våre liv.

Ny levekårsundersøkelse
Hvordan for eksempel dette slår ut i opplevd livskvalitet, skal undersøkes i den nye levekårsundersøkelsen, som starter i januar og skal være ferdig til sommeren.

Forskningsprosjektet er bestilt av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). I forundersøkelsen ‹‹Skeive livsløp››, er det særlig lagt vekt på å få inn informasjon om hvordan det er å ha flere sammensatte identiteter; som for eksempel skeive med nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgrunn eller er av samisk opprinnelse.

Dette fokuset skiller seg fra den siste levekårsundersøkelsen som kom i 2013.
– I en taushetskultur er det vanskelig å finne rollemodeller og noen av informantene våre valgte selv å gå ut i sitt miljø for å være det. Hvordan dette påvirker livene deres gjenstår å se, men det forteller oss hvor viktig det er å ha noen man kjenner seg igjen i, noen som også deler den samme sammensatte identiteten. En annen fortalte at da hen leste ordet transperson, falt alt på plass, sier Helga Eggebø, som har ledet arbeidet med forundersøkelsen.

Eggebø påpeker at det er særlige utfordringer for flere grupper under den skeive paraplyen. I rapporten har man derfor brukt begrepet lhbti (lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersexpersoner), som dermed også dekker personer med flytende kjønnsidentitet og uttrykk.

900 respondenter
Formålet er å få en mer nyansert forståelse av levekår og livskvalitet basert på skeives fortellinger om sitt eget liv. Hvilke erfaringer har personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet felles? Hvilke er ulike og hvorfor oppleves det forskjellig? Hvilke effekter har den stadige forhandlingen med normer og forventninger for livskvalitet og levekår?

Denne forståelsen danner igjen grunnlaget for å lage presise, men åpne spørsmål til de 900 personene som i januar skal spørres om sin opplevde livskvalitet knyttet til hvordan de identifiserer seg.

Forskerne skal hente inn kunnskap fra 300 heterofile menn og kvinner, 300 bifile menn og kvinner og 300 homofile og lesbiske. Men Norman Andreassen medgir at slike studier ikke kan dekke alle målgruppas utfordringer.
– Nødvendigvis blir tallmaterialet fra undergrupper innen disse fire hovedkategoriene for lite til å si noe sikkert om hvilke særlige utfordringer man møter i samfunnet som eksempelvis skeiv innvandrer med funksjonsnedsettelse, eller som transperson som trenger tilgang til helsetjenester som er relatert til det kjønnet man offisielt ikke lenger tilhører. Vi ser for eksempel at skeive med kort botid i Norge er sårbare på flere vis, de glir av økonomiske årsaker lettere ut i gråsoneprostitusjon, de blir avvist av andre med samme opprinnelseskultur og de utsettes oftere for vold.

Likevel håper forskerne at de skal klare å stille spørsmål på en slik måte at de avdekker opplevd livskvalitet og levekår så presist som mulig også for minoritetene i minoriteten.
– Organisasjoner er ikke med denne gangen, vi går via et markedsanalysebyrå og finner personene via deres spesialutvalg. Alle skal svare på de samme spørsmålene og så skal vi rett og slett telle opp svarene. Spørsmålene dreier seg om helse, psykologi, rus, diskrimineringserfaring og familie og nettverk. Det er folks egen selvforståelse som blir grunnlaget for våre funn, sier Norman Andreassen.

Rapporten ‹‹Skeive Livsløp›› kan lastes ned fra bufdir.no