– Norge trenger et fullverdig desentralisert tilbud for alle transpersoner, ikke et nytt stopp på veien

Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

7. mai besvarte vår nye helseminister Jan Christian Vestre et spørsmål stilt av stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) om hvordan helseministeren tenker å følge opp de regionale sentrene for kjønnsinkongruens, på en måte som sikrer faglig forankring, brukermedvirkning og at man handler i tråd med faglige anbefalinger.

Svaret fra Vestre er ikke bare nedslående svakt. men og direkte nedlatende med sitater som: «De fleste barn og unge som strever med sin kjønnsidentitet vil få tilstrekkelig hjelp uten medisiner» og «varigheten av kjønnsinkongruens er heller ikke kjent».

Hvor er homonettverket i Arbeiderpartiet og AUF, og hvem er det Vestre har lyttet til?

Flere følgefeil

Ekspertgruppen som la frem rapporten “Rett til rett kjønn- helse til alle kjønn” i 2015, la særlig vekt på to anbefalinger.

Den ene var at vi i Norge måtte sikre at transpersoner kunne endre juridisk kjønn uten å gjennomgå kastrering.

Den andre var at transpersoner i Norge skulle få et desentralisert, likeverdig og helhetlig behandlingstilbud.

Lov om endring av juridisk kjønn ble raskt fulgt opp og vedtatt av Solberg-regjeringen med likestillingsminister Solveig Horne (FrP) og helseminister Bent Høie (H) i spissen fordi Norge brøt menneskerettighetene da vi krevde kastrasjon for å kunne endre juridisk kjønn, og dermed var den ene anbefalingen fulgt opp.

Prosessen med å desentralisere helsetilbudet har tatt lenger tid og hatt flere tilbakeskritt.

Deriblant UKOMs rapport “Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens”.

Rapporten er blitt sterkt kritisert for å mangle faglig grunnlag og kilder, og at pasienter med kjønnsinkongruens er blitt behandlet dårligere enn andre grupper i denne rapporten, sett opp mot UKOMs andre rapporter. Kritikken er kommet fra både pasient-/interesseorganisasjoner, og fra juridisk hold.

Anbefalingen om å omdefinere kjønnsbekreftende behandling som “utprøvende” har fått mye kritikk for å være i strid med gjeldende anbefalinger på feltet, og for å mangle et tilstrekkelig faglig grunnlag.

Med utprøvende behandling menes all behandling der effekt og sikkerhet ikke er tilstrekkelig dokumentert til at behandlingen kan inngå i det ordinære behandlingstilbudet.

Det betyr og at personer som har behov for medisinsk behandling tvinges til å delta i kliniske studier dersom de ønsker å motta behandling.

Kjønnsbekreftende medisinsk behandling av ungdom med pubertetsutsettende behandling og kjønnshormoner har vært brukt i nærmere 30 år. Det har ikke kommet noen forslag om å forstå denne behandlingen som utprøvende når den gis til barn som ikke er transkjønnet.

Som følge av dette ga Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere hvordan UKOMs anbefalinger kunne følges opp:

“De regionale helseforetakene bes vurdere hvordan UKOMs anbefalinger kan følges opp gjennom de etablerte systemene for kunnskapsgenerering og håndtering av utprøvende behandling, herunder nasjonale medisinske kvalitetsregistre og nasjonale kliniske behandlingsstudier.”

Fagdirektørene ved de regionale helseforetakene besluttet i desember 2023 å redefinere all medisinsk behandling til transkjønnede barn og unge som «utprøvende».

De har ikke foretatt en faglig vurdering av UKOMs anbefalinger, som igjen ikke er bygget på faglige vurderinger. Ei heller har de tatt stilling til andre anbefalinger, fagpersoner eller hatt dialog med brukerrepresentanter før de fattet denne beslutningen.

Her ser vi en trend av økende følgefeil.

Beslutningen gjør at unge transpersoner mister retten til helsehjelp, og fremfor å desentralisere tilbudet videre, slik som intensjonen, så blir tilbudet sentralisert tilbake til Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens. Dette er i strid med rapporten fra 2015.

Vingeklippet behandling

Våren 2024 åpnet det siste av disse regionale sentrene ved Helse Bergen i Helse Vest for kun barn og unge under 18 år.

Tilbudet ved sentrene består av samtaleterapi og hjelp til å skaffe proteser, men ingen medisinsk behandling.

Flere av sentrene melder allerede om underbemanning og flukt av helsepersonell som opplever det krevende å jobbe ved et etterlengtet tilbud, men som nå er blitt vingeklippet fordi de ikke kan gi faktisk helsehjelp i form av pubertetsutsettende behandling og kjønnsbekreftende behandling.

Køene er lange, og fremfor å gjøre behandling bedre og på lavest effektive omsorgsnivå, blir de regionale sentrene nok et stoppested på veien mot den hjelpen man faktisk trenger.

Fire år etter de nye retningslinjene for kjønnsinkongruens kom, opplever både brukerne, de ansatte, FRI, PKI - Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, Skeiv Ungdom og Skeiv Verden at tilbudet som gis ved de regionale sentrene i dag ikke harmonerer med rapporter, utsagn, løfter og retningslinjene fra Helsedirektoratet.

Det regionale tilbudet har hverken redusert den reelle ventetiden eller gitt personene som venter på dette tilbudet behandlingen de trenger. Snarere har de blitt enda en portvokter i veien for medisinsk helsehjelp.

Hør på brukere

Jeg vil sterkt anbefale Vestre å lytte til podcasten til Trans Norge der de går gjennom svaret hans.

Vestre har åpenbart ikke lyttet til brukerne eller brukerorganisasjonene.

Norge trenger et fullverdig desentralisert tilbud for alle personer med kjønnsinkongruens, ikke et nytt stopp på veien.

Jeg oppfordrer Statsråd Vestre til å ta seg en tur til HKS – helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo og besøke PKI og FRI.

Tar han den?

Blikk har forelagt departementet og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre kritikken, og departementet svarer: «Vi har fått vurdert dette, og takker nei til et svarinnlegg her.»