Trans
– Desperat stemning i transmiljøet
– En strøm av dypt fortvilede pasienter og pårørende kontakter FRI fordi de nå står uten behandlingstilbud, sier Christine Marie Jentoft.
– Jeg satt tilnærmet kontinuerlig i telefonen de første 48 timene
etter at Helsetilsynet tok fra Esben Esther Pirelli Benestad legeautorisasjonen.
Både pasienter og pårørende til pasienter var oppskaket og dypt bekymret over
plutselig å stå uten behandlingstilbud, sier Christine Marie Jentoft, FRIs
rådgiver i kjønnsmangfold.
Ifølge Jentoft får FRI fortsatt en strøm av henvendelser fra mennesker som er dypt fortvilet over situasjonen og som har behov for å ha noen å snakke med. Andre håper på å kunne få informasjon om leger som fortsatt gir behandling.
– Da lege og spesialist i klinisk sexologi, Benestad, mistet autorisasjon, mistet flere hundre behandlingstilbudet sitt. Mange ble fulgt opp av fastlegene sine, men som nå vegrer seg for å skrive ut hormonmedikamenter i redsel for å miste lisensen, sier Jentoft til Blikk.
Vil flytte for å få hjelp
I dag er Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo eneste tilbud til barn og unge med kjønnsinkongruens utenom den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens på Rikshospitalet.
Blant strømmen av mennesker som tar kontakt, er det ifølge Jentoft foreldre til transbarn som har valgt, eller vurderer å flytte til nærmeste storby for å øke muligheten for at barna deres skal få behandling.
– Det er fortsatt pasienter som har støttende fastleger, men det er få av dem. Og vi har også hørt om legekontorer som reserverer seg for å behandle transpersoner. Situasjonen er vond og vanskelig. Mange har opplevd at Helsetilsynets sak mot Benestad og usikkerheten om hva som skjer, har vært psykisk belastende. Når disse snart står uten medikamenter fordi de siste reseptene snart utløper, vil det også ramme den fysiske helsen til folk, sier Jentoft som forteller at folk som tar kontakt med FRI, er veldig bekymret og samtidig er håpefulle om at Benestads klage på Helsetilsynet får gjennomslag.
Redde leger
Ifølge Jentoft er ikke den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens på Rikshospitalet et alternativ for de som tar kontakt med FRI.
– Mange har allerede blitt avvist av behandlingstilbudet ved Rikshospitalet, og det er også mange som verken har tillit til behandlere, eller behandlingen der. I tillegg opplever folk at Riksen er langt strengere, eller avviser de som har fått behandling fra før, sier Jentoft.
Jentoft er kritisk til at helsemyndighetene er tause i denne saken.
– FRI mener det er helt nødvendig at helsemyndighetene kommer på banen og tydeliggjør nok engang at primærhelsetjenesten som har kompetanse på området, kan gi kjønnsbekreftende hormonbehandling. Leger trenger også å trygges på at deres behandling av pasienter er i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer, og at de ikke vil miste lisensen om de tilbyr, eller viderefører kjønnsbekreftende hormonbehandling til transpersoner.
Blir ikke hørt
FRI er bekymret og saken mot Benestad er én av flere forhold som peker mot at behandlingstilbudet til transpersoner reverseres.
– I slutten av mars var det en nyhetssak om desentralisering av behandlingstilbudet for kjønnsinkongruens. Helse Vest formidlet at de regionale behandlingstilbudene kom til å utelate oppstart av hormonell behandling, og kun følge opp pasienter som har vært utredet ved Rikshospitalet. Praksis tidligere har vært at fastleger fulgte opp hormonbehandlingen, sier Jentoft som forteller at FRI og Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) med støtte fra Skeiv Ungdom, klaget på prosessen rundt desentraliseringen, men forteller at de ikke ble hørt.