Trans

Er Norge klar for historisk transbeklagelse?

Nederland er første land i verden til å offentlig beklage for tvangssterilisering av transpersoner. PKI og FRI mener det vil ha stor signaleffekt om Norge følger etter.

Publisert Sist oppdatert

.

Nederlands regjering har gått ut med en formell beklagelse til trans- og intersexpersoner som mellom 1985 og 2014 ble tvunget til å gjennomgå sterilisering hvis de ønsket å skifte juridisk kjønn.

Landet er det første i verden til å offentlig beklage for denne praksisen.

I Norge stemte Stortinget i fjor nei til offentlig beklagelse og erstatning til transpersoner da dette ble votert over i januar. Fram til 2016 måtte transpersoner i Norge fjerne sine reproduktive organer før de fikk endre juridisk kjønn.

Spørsmålet er nå om en ny regjering og stortingssammensetning vil gå inn for beklagelse og erstatning.

.

Har ikke umiddelbart tiltro

– Staten har krevd at transpersoner skal gjennomgå kirurgisk sterilisering mot det sosiale godet det er å kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Jeg håper virkelig at den nye regjeringen gjør en bedre jobb i å ansvar for dette. Jeg håper at en unnskyldning vil komme, men har ikke umiddelbart tiltro til at dette vil skje, sier Aleksander Sørlie, leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Aleksander Sørlie, leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har konstatert at kravet om tvangssterilisering stilte transpersoner overfor «et umulig valg».

– PKI har gått tydelig ut og sagt at det bør eksistere en egen erstatningsordning og at staten bør beklage. Det er viktig av flere grunner. Først og fremst vil være et signal på at man ønsker å ta eierskap til de grove menneskerettighetsbruddene som er begått mot transpersoner i Norge.

.

Signaleffekt

Til tross for menneskerettighetsdomstolens konklusjon, stemte Stortinget i januar i år imot offentlig beklagelse og oppreisning til transpersonene som har gjennomgått inngrepet.

Både Arbeiderpartiet og Høyre stemte imot forslaget. Leder i Arbeiderpartiets Homonettverk, Jon Reidar Øyan, og leder av Åpne Høyre, Helge Ytterøy L’Orange, var klare på at erstatning var på sin plass, men ønsket erstatninger innenfor dagens ordninger. L’Orange mente også at beslutningen om en offentlig unnskyldning må komme fra regjeringen og ikke Stortinget.

– Hvis Stortinget ender opp med å stemme på nytt, og konkluderer med at staten skal gå ut med en offentlig beklagelse og erstatning, så vil ikke det bare synliggjøre at vi er voksne nok til å se våre feiltrinn som land, men også at vi anerkjenner de nedverdige operasjonene vi har krevd at norske borgere skal gjennomgå, sier Christine Jentoft, rådgiver for kjønnsmangfold i Foreningen FRI.

– Det vil gi en stor signaleffekt, ikke bare i Norge, men i resten av verden. Det vil anerkjenne transpersoner som mennesker og markere at vi ikke vil gå tilbake til den uverdige praksisen, som flere krefter i samfunnet ønsker å gjeninnføre.

.

5000 euro

I Nederland har myndighetene besluttet å betale 5000 euro (drøye 50 000 norske kroner) i erstatning til 2000 mennesker som gjennomgikk sterilisering mellom 1985 og 2014. Den formelle unnskyldningen og kompensasjonen kom ett år etter at kabinettet anerkjente den historiske skaden loven voldte og deres løfte om økonomisk kompensasjon.

Christine Jentoft, rådgiver i kjønnsmangfold i Foreningen FRI.

Sverige har etablert en lignende kompensasjon, der transpersoner som har blitt tvangssterilisert tilkjennes 225 000 svenske kroner. Den svenske stat har imidlertid ikke kommet med en formell beklagelse.

– Det viktigste er at staten viser villighet til å gjenopprette tilliten til innbyggerne sine, sier Jentoft om en lignende kompensasjon i Norge, sier Jentoft.

Hun sier det er vanskelig å anslå antallet transpersoner som ville ha søkt om en lignende erstatning her i Norge, dersom Stortinget åpnet for dette.

– I det store og hele vil ikke erstatningen være en stor sum, med tanke på hvor liten gruppa er. Det er også et spørsmål om hvor mange av de rammede som faktisk ville ha søkt om erstatning.

.

Norske transpersoner tok saken til menneskerettighetsdomstol

Mens transpersoner i Sverige får erstatning for tvangskastrering og transpersoner i Nederland tilbys både erstatning og unnskyldning, må transpersoner i Norge gå til sak mot staten.

I 2017 saksøkte Vilde og Tobias den norske stat for overgrep. Tobias, som ble kastrert i 2009, ønsker oppreisning for uretten som ble begått og unødvendig lidelse han har blitt påført. Transkvinnen Vilde ønsker annerkjennelse for at staten har krenket hennes rettigheter, da hun ble nektet å leve i tråd med sin kjønnsidentitet. Ingen av dem fikk medhold i Oslo tingrett.

Under Norges første Trans Pride i september i år, vant de to den nyopprettede Esben Esther-prisen.

– De har anket saken videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og samarbeider med advokater som jobber pro bono. Klagen til Vilde ble avvist og Tobias venter fremdeles på svar, sier Jentoft.

.

Powered by Labrador CMS