En inkluderende kirke viser utviklingen for lhbt-rettigheter på Cuba

I en kirke i Matanzas på Cuba blir alle ønsket velkommen – i et land som ikke for altfor lenge siden sendte lhbt-personer til arbeidsleirer.

Med et regnbueflagg i prestekragen ønsker pastor Elaine Saralegui velkommen til sin lhbt-inkluderende kirke i den cubanske havnebyen Matanzas.

– Her er alle invitert. Og ingen kan stenge oss ute, sier Saralegui til et par som sitter på en av trebenkene i kirken og holder hender.

Disse ordene og denne typen sammenkomst ville før vært utenkelig i det største landet i det konservative og for det meste kristne Karibia, for homofobiske holdninger fortsatt er utbredt.

Undertrykt

Etter revolusjonen i 1959, ledet av Fidel Castro, ble lhbt-personer på Cuba undertrykt, og mange ble sendt til arbeidsleirer. Men de siste årene har den fremdeles kommunistdrevne øya gjort diskriminering av lhbt-personer ulovlig. I 2022 fikk likekjønnede par i tråd med en ny familielov rett til å gifte seg og adoptere etter en folkeavstemning.

Det var en milepæl, mener mange i lhbt-samfunnet på Cuba, som ikke bare gjorde det enklere å omfavne mangfold, men også å kunne utøve religion mer fritt. I flere tiår etter revolusjonen var Cuba offisielt ateistisk, men i løpet av de siste 25 årene har landet blitt gradvis mer tolerant overfor religioner.

– Det er stort. Det fins ikke nok ord for å beskrive hvilken mulighet det er for å oppnå drømmen til så mange, sier Maikol Anorga. Han står sammen med mannen sin, Vladimir Marin, nær alteret i kirken i Matanzas.

I likhet med de andre som deltar i gudstjenesten, legger de ned hvite og rosa markblomster ved alteret som en takk til Gud.

– Her er det mulig for alle mennesker å være til stede. For å samles og delta uten tanke på kjønn, etnisitet eller religion, sier Anorga.

Møtte motstand

Den katolske kirken avviser fortsatt likekjønnede ekteskap i sin doktrine og fordømmer ethvert seksuelt forhold mellom to av samme kjønn som «i seg selv forstyrret». Men pave Frans har gjort mer enn noen pave før ham for å gjøre Den katolske kirke mer innbydende for lhbt-personer.

I desember godkjente paven formelt at katolske prester kan velsigne likekjønnede par, et politisk vendepunkt med mål å gjøre kirken mer inkluderende og samtidig opprettholde det strenge forbudet mot likekjønnede ekteskap.

Familieloven på Cuba møtte motstand fra landets katolske kirke, så vel som det økende antallet evangeliske kirker som dukker opp rundt i landet.

Før loven ble innført, protesterte prester mot den fra prekestolen og delte ut bibler og brosjyrer i gatene med budskap om guds «opprinnelige plan» for ekteskap mellom menn og kvinner, og kalte likekjønnede forhold en synd.

Støtte

Likevel støttet nesten 67 prosent av velgerne i folkeavstemningen opp under å innføre den nye familieloven.

Det skjedde etter et enormt initiativ fra myndighetene med landsomfattende informasjonsmøter og statlig mediedekning midt i en tid med matmangel og strømbrudd – under en av de verste økonomiske krisene som har rammet Cuba på lenge, og som fikk tusenvis til å migrere til USA.

I en videomelding da sa president Miguel Díaz-Canel til cubanerne at han var glad for den brede støtten familieloven fikk til tross for de tøffe økonomiske utfordringene.

– Kjærlighet er nå blitt til lov, tvitret han.

Ledestjerne

I årevis har bevegelsen for lhbt-rettigheter på Cuba hatt en ledestjerne i Mariela Castro, datter av tidligere president Raul Castro og niese av revolusjonslederen Fidel Castro.

– Det bringer bare glede. Det får folk til å føle seg virkelig verdige, respektert, elsket, satt pris på – som en ekte borger med rettigheter og plikter, sier Castro om familieloven.

– Jeg tror vi har tatt et veldig verdifullt skritt framover.

Lenge før likekjønnede par fikk lov til å gifte seg, tok Castro til orde for det. Hun leder Cubas nasjonale senter for seksualundervisning og er medlem av nasjonalforsamlingen.

– Budskapet vårt var: «La kjærlighet bli til lov». Nå er kjærlighet i loven, og vi vil fortsette å feire den.

Innrømmet feil

I 2010 innrømmet hennes onkel, Fidel Castro, at han hadde begått feil i diskrimineringen av lhbt-personer. Niesen mener det markerte et vendepunkt for folks holdninger.

– Jeg tror han var ærlig. Det var godt og sunt for ham å si dette, fordi det hjalp andre som fortsatt klamret seg til fordommer til å forstå at slike tankesett kan endres, sier hun.

– Selv en i revolusjonær leder som han, utviklet det seg fordommer, noe han var i stand til å forstå og med det hjelpe til med å rydde veien for endring.

I de første årene etter revolusjonen i 1959, var det homofobi på Cuba slik som i resten av verden, ifølge Castro. Den forrige cubanske familieloven, fra 1975, slo fast at ekteskapet var mellom en mann og en kvinne – og ikke mellom to likekjønnede personer.

– Familie

De første medlemmene av Elaine Saraleguis menighet samlet seg på en husterrasse i Matanzas for over ti år siden for å synge og be.

– Himmelen var taket vårt, og når det regnet, stimlet vi oss sammen inne i et lite rom, forteller Saralegui.

I 2015, med støtte fra USA-baserte og LHBT-vennlige Metropolitan Community Churches, konverterte de et hus til en kirke. Der pyntet de med trebenker og glassmalerier, og satte opp et alter.

– Denne kirken er en familie. Den er et hellig sted, ikke bare fordi vi har kors og alter, men fordi det er det helligste stedet for disse folkene å komme til – det er hit de kommer for trygghet, sier Saralegui.

Glad

Etter å ha mottatt nattverden, sier 18 år gamle Nico Salazar at han er glad for å ha funnet denne trygge havnen.

Da han omfavnet kjønnsidentiteten sin, fikk han høre fra medlemmer av en evangelisk kirke der han vokste opp at han ikke var velkommen tilbake. Salazar ble tildelt kjønnet kvinne ved fødselen, men har nylig startet hormonbehandling.

– Det er kjernen i Bibelen at Gud er kjærlighet, og andre kirker bør framheve det i stedet for å undertrykke og skade andre med en formodentlig synd, sier han.

– Synd og kjærlighet er ikke det samme. Og det å elske er ikke en synd.

(©NTB)