Terror
Oslo Pride krever gransking
– Vi krever en evaluering av 25. juni-terroren som har bredt nok mandat og ekspertise til å se på totaliteten av sikkerhetsmyndighetenes håndtering før, under og etter angrepet, sier Oslo Pride-leder Dan Bjørke.
VG avslørte i går at
konkrete chatmeldinger mellom en agent i den norske Etterretningstjenesten, som
utga seg for å være fra IS, og det som skal være islamisten Arfan Bhatti, tre
dager før terrorangrepet i Oslo i juni i fjor.
Telegram-profilen som knyttes til Bhatti skal blant annet ha skrevet at «brødrene» med angrepsplanene ville ha godkjenning (fra IS) i forkant. «Én ting var imidlertid viktig, skrev agenten, og la videre vekt på at dersom personen var troverdig, og operasjonen var ekte, så måtte den gjennomføres på en god måte, og burde føre til stor skade og dypt inntrykk på «de vantro», heter det i VGs artikkel.
Meldingene viser at miljøet rundt Matapour ber om velsignelse fra IS før angrepet og faktisk også får det.
«Det er derfor med forferdelse jeg leser at det ikke er Den islamske stat de har snakket med og fått sin velsignelse fra, men norske myndigheter», sier forsvareren til gjerningsmannen Zaniar Matapour, advokat Marius Dietrichson. Arfan Bhatti antas å være i varetekt hos pakistansk sikkerhetspoliti, men det er uklart hvor lang tid en eventuell utlevering til Norge kan ta.
25. juni-utvalget
I helga samlet flere av de største pridene i Norge seg om et opprop til regjeringen med bakgrunn i terroren 25. juni.
– Etter gårsdagens avsløringer er dette desto mer aktuelt, understreker Oslo Pride-leder Dan Bjørke.
Regjeringen har satt ned et 25. juni-utvalg, som er blitt bedt om å evaluere informasjonsdeling og samhandling mellom politiet og PST, internt i politiet, samt informasjonsdeling mellom politiet og helsevesenet inklusive psykisk helsevern. Utvalget er bedt om å evaluere vurderinger og tiltak som ble gjort i forkant av hendelsen av gjerningspersonens kapasitet og intensjon om å gjennomføre voldelige handlinger, av politiet og av PST. Utvalget skal også se på og i hvilken grad politiet eller PST, med bakgrunn i den informasjonen de hadde inntil tidspunktet for hendelsen, kunne forebygget eller avverget terroren.
De skal også evaluere politiets håndtering fra første melding om hendelsen til operativ håndtering var avsluttet. Evalueringen skal omfatte politiets samhandling med andre relevante aktører som PST, helsevesenet, nasjonale beredskapsressurser og internt i Oslo politidistrikt, herunder varsling, og etablering av en felles situasjonsforståelse mellom PST og politiet- og politiets tiltak i akuttfasen. I tillegg skal utvalget evaluere politiets og PSTs kommunikasjon i tiden etter hendelsen, herunder kommunikasjonen knyttet til gjennomføring av arrangementer.
Oslo Pride er kritisk til utvalget
– Regjeringen lot Politidirektoratet (POD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ta regi på evalueringsprosessen uten å involvere for eksempel skeive organisasjoner, til tross for at flere av våre øverste myndigheter, skeive terrorrammede og trusselutsatte, deler av sikkerhetsmyndighetene selv og den øvrige befolkningen forventer en bred, grundig, sektorovergripende og uavhengig evaluering, sier Bjørke.
Ingen skeive organisasjoner er tatt med i utarbeidelse av mandatet eller utvalget.
– Det er uklart for oss om utvalget er tilstrekkelig forankret i relevante kompetansemiljøer på blant annet ekstrem islamisme, kontraterrorarbeid og skeive, slik det klart fremgår at de er på for eksempel på høyreekstremisme og helse.
I oppropet fra pride-arrangørene krever de en evaluering som har tilstrekkelig bredt nok mandat og ekspertise til å se på totaliteten av sikkerhetsmyndighetenes håndtering forutfor, under og etter angrepet.
– Det gjelder selvfølgelig også samhandlingen mellom etatene. Dette er viktig for at evalueringen skal ha legitimitet og er noe vi nå løfter til våre øverste myndigheter, sier Dan Bjørke til Blikk.
