Kritikerpris til Harald Beharie

Årets kritikerpriser ble delt ut på Litteraturhuset i Oslo i formiddag.

Prisen i ktegorien Dans gikk til Harald Beharie for konsept og koreografi i forestillingen «Undersang», som hadde premiere 30. mai 2024 i Lillomarka.

Utdeler på Litteraturhuset var Venke M. Sortland. I sin tale til prisvinneren sa Sortland blant annet:

«For de som har vært så heldig å få se «Undersang», så er det kanskje én scene som har festet seg spesielt godt i minnet deres»

Hun siterte fra Martin Lerviks anmeldelse i Norsk Shakespearetidsskrift, som blant annet skrev:

«Et ritual er en konsentrert adferd, der den levde verdenen og verdenen slik den er forestilt, smeltes sammen.

En måte å knytte mennesker til en felles identitet, skape mening, komme nærmere noe uhåndgripelig eller reise mellom ulike tilstander.»

Sortland fortsatte med å si:

«I den nevnte scenen så greier du og dine medutøvere ikke bare å få oss i publikum til å «deale» med reforhandlingen av forholdet mellom kropper og landskaper. Jeg vil også si at denne scenen får meg til å «deale» med meg selv som kropp og tilstedeværelse.»

Hun avslutter talen, som er gjengitt i sin helhet på Kritikerlagets nettsider, med å konkluder med at stykket «gir meg troa på potensialet i dansen som uttrykksform, rett og slett.»

Skeiv økologi

Ny forestilling fra Harald og Christian Beharie

Det går åt skogen med det det første dansende og syngende familieprosjektet til Beharie-brødrene. Denne uka har «Undersang» premiere – midt i Lillomarka.

Til Blikk sa Beharie før forestillingen, hvor han blant annet har samarbeidet med broren, musikeren Christian Beharie, at både som tematikk og materiale har vi vært opptatt av konseptet dissonans, og hvordan dissonans kan skape vibrasjoner som kan tolkes på mange måter.»

– Kroppslige vibrasjoner, vibrerende stemmer, vibrerende stillhet har vi utforsket hvordan vi kan jobbe med en groovy dissonans, og hvordan vi kan inkorporere soul-aspekter inn i det vokale landskapet, selv om basen for musikken er mest abstrakt og uten tekst.

Han snakket også, nærmest poetisk, om hvordan blant annet skeivhet forholder seg til naturen.

– I prosessen har vi brukt begrepet «queer ecology» som en strategi og fellesidé til å åpne for en større forståelse av hva som tilhører det naturlige, og hvordan heteronormative forståelser, rasisme, kolonialisme og kapitalisme har påvirket vårt syn på det naturlige.