«Grønt nordlys og regnbuemangfold»

Dette er en kronikk. Teksten står for skribentenes regning.

Vi samles i Pride-parader, for å feire kjærlighet, vi går på skeive kafeer og hører på foredrag.

Våre offentlige institusjoner støtter arrangementer over hele landet. Siden den første paraden i juni 1969 har Pride blitt så mye større! Vi feirer retten til å elske hvem vi vil, vi feirer retten til å være den vi er. Vi feirer mangfold og kjærlighet. Pride har blitt feiret mange steder i landet i år - inkludert nye steder som Senja og Lakselvbukt, og flere steder i Finnmark. At regnbue-flagget heises foran rådhusene er mer regel enn unntak, og nå har festen endelig kommet tilbake til Tromsø. Under Arctic Pride uka samles vi i samhold, glede og fest! Men, trenger vi Pride til noe mer? Hvorfor er vi ute på gatene i Tromsø denne uka? Hvordan har regnbue-personer det egentlig her i Tromsø og regionen ellers? 

Bakom festfasaden lurer et mørke - hat, avsky og sinne: Mot at mennesker er annerledes og tør å vise seg i farger - ikke skjule seg bak lukkede dører. Kommentarfeltene på sosiale medier er fulle av hat til tider, og regnbueflaggene rives ned og brennes. 

Under Arendalsuka i år ble det lagt fram dystre tall om trusselbildet mot de skeive i Norge. I 2022 ble skeive utsatt for dytting eller risting mer enn dobbelt så ofte, og nesten tre ganger så ofte utsatt for trusler, sammenlignet med heterofile. Hele seks ganger så ofte ble de utsatt for voldtekt. Skeive rapporterer mer enn tre ganger så ofte om å ha blitt utsatt for gjennomgående trakassering fra samme person over tid.

Totalt sett ble skeive personer mer enn dobbelt så ofte utsatt for vold. For ikke å nevne angrepet på London Pub under Oslo Pride 25. juni 2022, som endte med det tragiske utfallet at to skeive ble drept - for å feire kjærligheten. På organisasjonen ILGA (The International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association) sin rangering over LHBTIQ-vennligheten blant europeiske land raste Norge i år ned fra 4. til 9. plass. Dette er hele fem plasser dårligere enn året før. Vi blir med andre ord forbigått av en rekke andre land. Derfor er det viktig at vi som er opptatt av regnbuepolitikk stiller krav til oss selv og andre politikere.

I den siste tiden har UiT vært møtearena for å formidle sterke budskap i regi av FAKS (Foreningen for alle konservative studenter) under dekke av den akademiske ytringsfriheten. Dersom UiT tillater slike arrangementer, må også ledelsen ta på alvor det eventuelle trusselbildet som skapes rundt de skeive på campus og i byen. Foredragsholdere som blir invitert til møter er ofte konservative supportere av tradisjonelle seksuelle normer, kritikere av abort og sex utenfor ekteskap.

Vi er ikke her for å kritisere eller drive en kanselleringsdebatt. Vi ønsker heller å kaste lys på at de skeives levekår fremdeles er verre enn de streites. Nettopp med tanke på trygghet og likeverd. UiT har et særskilt ansvar for en god og ryddig debatt, som ikke bidrar til ytterligere polarisering. UiT bør være et fristed for de skeive.

Vi må jobbe hver dag for målet om at skeive skal føle seg trygge, at de skal kunne nyte samme trygghet og samme rettigheter som resten av samfunnet, menneskerettigheter. Men det gjelder ikke bare de skeive. Det gjelder i økende grad også andre grupper i vårt velferdssamfunn. For undertrykkelse er voksende. Som en snøball, ruller den sakte men sikkert og blir større. Den tar med seg flere og flere grupper mennesker uten at det merkes fort nok. 

Vi må endre politikken, ikke bare tankegangen. Vi må kontinuerlig minne oss om at det er for tidlig å hvile på laurbærene. Pride-uka, glitter og feiring er viktig i arbeidet for mangfold, likestilling og inkludering, men rettigheter for regnbue-personer og alle utsatte grupper må forsvares og støtteapparatet styrkes. 

Inkluderende politikk er ikke som en kake. Det blir ikke mindre rettigheter til de som allerede har, om andre også får. Tvert imot er mangfoldspolitikk et gode for alle. Alle kan kjenne seg friere til å holde fast ved noen normer, kanskje kvitte seg med andre, og være en mest mulig ekte utgave av seg selv. Det betyr veldig mye for et menneske å bli sett som den de er, og det er også positivt for en selv å anerkjenne andre. Det blir en bedre gjensidig kontakt, og et tryggere samfunn. Dette er et eksempel på realpolitikk som betyr noe.

Alle må gis mulighet til å være seg selv, spesielt barn. Mangfold og inkludering må være en del av oppveksten, fra tidlig alder, slik at de nye generasjonene vokser opp enda mer inkluderende og trygge. Barn blir ikke skeive av å lære om mangfold. Barn blir tryggere på å være seg selv. Da er det viktig å vise dem at alle mennesker er likeverdige i alt sitt mangfold, og å la dem bli kjent med det nydelige mangfoldet av mennesker og opplevelser som finnes.

I disse dager snakker vi om bærekraft, medvirkning og involvering, mangfold og likestilling. Men vi må ta et steg videre fra snakk til handling. Dette gjør i dag Likestillingssenter KUN, Foreningen FRI i Troms og Finnmark og Skeiv ungdom. De arrangerer kurs og webinarer for det offentlige om likestilling og mangfold. De jobber hardt og står på for arrangementer som Pride, skeive møteplasser, informasjon om og til de skeive og Rosa kompetanse. 

I MDG sin ‘regnbuepolitikk’ er grønn den fineste fargen, året rundt! Den fremkaller enighet, trygghet og ro. Grønn signaliserer natur, helse og balanse. Fargen er universell - hverken maskulin eller feminin, den er inkluderende. MDG sin regnbuepolitikk er akkurat sånn, den er fornyende, utviklende, og ikke minst solidarisk. Vi jobber for at alle i Norge og i verden skal være seg selv, trygge og lykkelige.

Landsstyret i MDG vedtok to viktige resolusjoner tidligere i år. Vi skal jobbe for at alle kommuner skal være åpne og trygge for skeive. Veien dit er gjennom handlingsplaner for kjønn-, kjønnsuttrykk og seksualitetsmangfold i alle kommuner og fylkeskommuner, og at interseksjonelle perspektiver inkluderes i alle kommunale planverk. For eksempel innenfor felt som psykisk helse, asyl og flyktninger og krisesentre. Her i Tromsø er dette særlig relevant for skeive i det samiske miljøet.

Det trengs et kompetanseløft på hatkriminalitet mot skeive hos politiet. Derfor setter vi stor pris på jobben Tromsø kommune har gjort med sin handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Denne er under revisjon i disse dager, og vi i Tromsø MDG vil som en del av posisjonen i kommunestyret fortsette og jobbe for at ulike tiltak følges opp og implementeres. Samtidig vil vi lytte til og lære av organisasjonene som sørger for positive arenaer, arrangementer og tiltak, og flere møteplasser og samlingssteder for skeive, ved å styrke støtten til disse - særlig når rampelyset skrus av i de 51 ukene av året det ikke er Pride. Skeive i Tromsø skal ha samme mulighet til livskvalitet, trygghet og verdighet som alle andre.

Vi kan ikke bevege oss bakover på sosial inkludering. Frihet til å kunne være seg selv er en rettighet vi må forsvare for alle, for alltid! Ingen er fri før alle er fri. Vi ønsker alle en strålende Arctic Pride!

Vil du høre mer om dette? Vi arrangerer ‘Regnbue-kafé’ fredag 17. november kl. 17.30 på Smørtorget Kaffe & Mat i Tromsø.