«Men du er jo så pen!»

I DEN NYE dokumentarfilmen «Hei verden» følger regissør Kenneth Elvebakk fire ungdommer som er de første åpne skeive på barne- og ungdomsskolene sine. Selv om de bare er 12 og 13 år når historiene deres starter.

Runa (16) skjønte allerede i barnehagen at hun er lesbisk. I 3. klasse klarte 11-åringen å sette ord på hva hun følte. Runa var 12 år da Elvebakk begynte å dokumentere livet hennes. Blant annet konflikten hun og foreldrene hadde med ledelsen på barneskolen hun gikk på i Oslo. Runa ville gjerne fortelle 4. klassen sin at hun er lesbisk, men skoleledelsen mente at hun ikke skulle komme ut fordi de yngre elevene ikke kunne takle det.

«De snakket på vegne av de yngste elevene for å skyve unna sitt eget ansvar», sier Runa i intervjuet med henne og mamma Aino i dette nummeret av Blikk.

RUNA TOK OGSÅ jevnlig opp at «homo» ble brukt som skjellsord på skolen: «Jeg fikk høre at de skulle gjøre noe med det, men det skjedde aldri noe». Det sto heller ikke bedre til på aktivitetsskolen som er Oslos skolefritidsordning (SFO). Der hadde en av de voksne hørt at Runa var lesbisk og sa: «Men du er jo så pen! Du kan ikke tenke det før du har gitt gutter en sjanse!».

Hvordan kan så korttenkte og fordomsfulle voksne få lov til å jobbe med barn og unge? Hvorfor får ikke skoleansatte mer opplæring i hvordan de skal møte og respektere barn og unges følelser? Hvorfor får det ingen konsekvenser at skoleledelsen rundt omkring ikke følger overordnete prinsipper for grunnopplæringen? I kapittelet «Menneskeverdet», står det til og med svart på hvitt:

«Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes».

I STEDET FOR at skolen tar skeive barn og unges følelsesliv på alvor, blir deres evne til forelskelse og kjærlighet både skambelagt og seksualisert fordi de ikke passer inn i den trange heterofile båsen. Det er tross alt snart 50 år siden lovforbudet mot homofili ble opphevet. Skolen har hatt god tid på seg til å forlate middelalderen …

Men Runa forteller at de ikke har hatt en eneste time om skeiv identitet på barneskolen, ikke før den dagen hun selv kom ut. Det eneste stedet de lærte om skeive, var i seksualundervisningen. Men de snakket heller ikke om skeiv sex der. «Det gir ingen mening», sier Runa.

Mamma Aino tryglet skoleledelsen om å få inn kurstilbudet Rosa kompetanse skole, som formidler kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold til ansatte for å bidra til at skolen skal kunne møte kravene i opplæringsloven, diskrimineringsloven og læreplanen, og gjøre skolen trygg for alle elever. Men skoleledelsen hørte verken på Runa eller foreldrene hennes.

PÅ NETTSIDEN Ung.no kan barn og unge fra 13–20 år spørre anonymt om alt de lurer på. Forskere ved Sintef har i prosjektet «Kartlegging av spørsmål fra lhbtiq-ungdom, ung.no.» (2020), analysert drøyt 200 000 spørsmål og svar fra nettstedet i 2015– 19. Av disse handler snaut 7.000 om skeive problemstillinger. Forskerne fant ut at unge uttrykte usikkerhet, eller frykt for å være skeive, også heterofile. Og unge skeive er redde for å «komme ut». Mange lurer veldig på hvem de er, og unge skeive er dobbelt usikre: «Hvordan kan jeg vite at den jeg er forelsket i, er skeiv?».

Ifølge forskernes funn blir mange mobbet for sin seksuelle orientering, og «homo» blir brukt som et mobbebegrep, også på ikke-skeive.

SÅ RUNA ER ikke alene. Hennes erfaring fra skolen sin er overhodet ikke et «engangs uhell». Sintefs forskning viser at redsel og frykt for å komme ut og være den de er, er en felles erfaring for unge skeive. Og når en nettside må svare på spørsmål som skolen er pliktig til å undervise i, viser det at skolen svikter unge skeive systematisk og i stort omfang.

«Vi må ikke tenke at det går bra bare fordi vi er i 2021 og har kommet så langt. Det går bare bra hvis vi hele tida passer på at det går bra», sier mamma Aino i Blikk-intervjuet.

Men det er ikke mammaer som skal passe på at skolen setter vedtatte verdier og prinsipper ut i praksis. Det ansvaret er det kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby som har.

Pluss

”Ingenting er flaut før du gjør det flaut

Det gikk kjempefint da hun kom ut til foreldrene som 11-åring. Men mamma Aino og pappa Audun måtte kjempe mot skoleledelsen for at Runa skulle få lov til å stå fram i klassen. – Hvis vi hadde lært om seksualitet i litt yngre alder, hadde mye løst seg, sier Runa som vil ha inn skeive tema allerede i barnehagen.