Er du adoptert eller same?

HVOR HAR Norsk Filminstitutt (NFI) vært i Skeivt kulturår? De har sittet på kontoret og laget et rart og unyttig spørreskjema.

I fjor fordelte det statlige forvaltningsorganet ca. 478 millioner kroner på ulike produksjoner av norsk kinofilm, kortfilm, dokumentar, dramaserier og spill. I fjor kom NFI også med rapporten «Mangfold på lerretet 2013 -2020» der de analyserte hvordan det sto til med mangfoldet i norske filmer. Her kunne vi lese at av de 230 norske filmene som ble vist på kino i disse sju årene, så var det bare to som hadde ikke-heterofile roller; Joachim Triers «Thelma» (2017) og Ingvild Søderlinds «Alle utlendinger har lukka gardiner» (2020).

99,1 prosent av alle norske kinofilmer hadde dermed ingen ikke-heterofile karakterer i disse årene. Og ikke en eneste av dem hadde en hovedrolle med trans- eller ikke-binær kjønnsidentitet, og bare én, «Rett Vest» (2018), hadde en birolle med en ikke-normativ kjønnsidentitet.

«HVEM SOM ER representert i norske filmer, er et sentralt spørsmål for å forstå norske filmers evne til å skape identitet, inkludering og tilhørighet og relevans», står det i NFIs mangfoldsrapport. Det var nesten så vi trodde at de selv hadde forstått at det står elendig til med norsk films evne til å formidle noe annet enn heterofile og kjønnstradisjonelle identiteter. Men det gjør de ikke. I årsrapporten deres fra 2021 er ikke skeiv representasjon med i NFIs nye mangfoldssatsing selv om de nå har utarbeidet «en metodikk for å måle mangfold blant søkerne og mottakerne av utviklings- og produksjonstilskudd».

«Metodikken» NFI viser til, er et nytt spørreskjema de har lagt inn i saksbehandlingssystemet sitt i januar i år. Spørsmålene som NFI nå skal stille til produsenter, regissører og manusforfattere/utviklere er følgende:

«Er første- eller andre generasjons innvandrer – og i så fall, fra hvilket land». «Er adoptert». «Tilhører en nasjonal minoritet i Norge (kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere)». «Er samisk». «Registrert i Sametingets valgmanntall». «Identifiserer seg som samisk». «Har nedsatt funksjonsevne?»

Ifølge NFI er det frivillig å svare, informasjonen skal dessuten anonymiseres og den vil ikke være tilgjengelig for saksbehandlere – og skal heller ikke få noen innvirkning på søknadsbehandlingen om filmstøtte.

SPØRRESKJEMAET ER oppsiktsvekkende amatørmessig av flere grunner. Hvorfor stiller ikke NFI spørsmål til produsenter, regissører og manusforfattere om de også er skeive? Å utelate lhbt+personer kan ikke skyldes hensyn til personvernet siden det er frivillig å svare, og informasjonen ikke kan spores tilbake til søkeren. Da må det bety at NFI ikke anser skeive som en del av mangfoldssatsingen for norsk film?

Og mener virkelig NFI selv at de klønete minoritetskategoriene de har laget i spørreskjemaet vil føre til mer mangfold i norsk film framover? Kjersti Mo, direktør i NFI, tror tydeligvis det, slik hun begrunner det i forordet i årsrapporten: «Målet med dette arbeidet er i første omgang å måle hvordan det står til med mangfoldet i sektoren, og gjennom det øke kunnskapen på feltet. Dette kan statistikk hjelpe oss med».

Men statistikk over hvorvidt filmskaperne sitter i rullestol, eller har en samisk bestefar, gjør ikke norsk film mer mangfoldig. NFI må aktivt finansiere regissører og produsenter som vil lage filmer om underrepresenterte grupper, mennesker og tema. NFI må lage nye søknadskriterier som skaper større variasjon i filmuttrykk og inkluderer filmskapere utenfor allfarvei.

FILMER SOM FÅR støtte av NFI er stort sett veldig forutsigbare og tradisjonelle prosjekter. Forsvinnende få av dem kan bli vist på Norges eneste skeive filmfestival fordi de nettopp ikke evner «å skape identitet, inkludering og tilhørighet og relevans».

På den andre siden får lhbt+-filmer svært sjelden støtte fordi NFI tror at de «ikke vil nå et bredt publikum». Når Oslo/Fusion i september likevel kan vise en ny norsk spillefilm, den kritikerroste «A Human Position» (2022), så skyldes det at regissøren Anders Emblem fikk litt støtte fra mediefondet Zefyr og Ålesund kommune, og brukte sin egen leilighet som innspillingssted.

Emblem hadde allerede fått avslag på manusstøtte fra NFI. Ikke fordi filmen har skeive karakterer, men fordi han ikke oppfylte kravet «til en handling med en klar struktur og oppbygging». At filmen likevel oppfylte et etterspurt mangfoldsønske, ble underordnet for NFI. Og det enda de i rapporter etter rapporter nettopp hevder at de vil satse på mangfold «for å skape identitet, inkludering og tilhørighet og relevans». Forstå det den som kan.

NFIs SEIGE UVILJE mot å gjøre endringer i støtteordningene for å komme i takt med norsk virkelighet, og for så vidt også tildelingskriteriene fra Kulturdepartementet, gjør de selv rede for i årsrapportens tiltaksløse konklusjon om mangfold:

«Ordningen med måling ble innført i januar 2022, og vi vil for å få et solid datagrunnlag, vente til vi har samlet inn data for minst et tilskuddsår før vi vil gjøre en endelig opptelling og gjøre opp status».

Slappere enn dette kan det ikke bli.