Leder

Mye ser ut til å gå til helvete, men det finnes lyspunkter
Arbeidstittelen på Blikk nr. 3/25 har vært «verden er større».
Det er lett å bli overveldet av alle nedslående nyheter fra både USA, Ungarn og Russland. Skeives rettigheter er brikker i et internasjonalt spill.
Men når mye synes motløst kan det være lurt å løfte blikket og se etter hva som skjer utenfor stormaktenes skygge.
Sri Lanka valgte for eksempel nylig en progressiv regjering. Lokale aktivister har tro på at det vil bli endring i et lovverk som strengt tatt ikke har gitt skeive noen rettigheter tidligere.
Arbeidet til Rosanna Flamer-Caldera, den ene av de to menneskerettighetsforkjemperne du kan lese om i denne utgaven av Blikk, har også blitt lagt merke til utenfor det sørasiatiske landets grenser: Time Magazine har kåret henne til en av verdens mest innflytelsesrike mennesker.
På den andre siden av Stillehavet, i Columbia, jobber den homofile advokaten Germán Rincón Perfetti utrettelig videre for mennesker i hele Sør-Amerika som lever i normbrytende familiekonstellasjoner, etter at han som den første – i verden – vant frem i retten med registrering av et partnerskap mellom tre menn.
Det kan også være verdt å huske at skeive rettigheter også handler om retten til å bare være seg selv, uten å måtte definere en identitet som passer inn i hverken våre egne eller andres kategorier av hva eller hvem en er. Som mennene du møter i en større reportasje fra India, hvor de snakker ærlig om sine seksuelle forhold til menn.
Ikke ulikt den ene hovedrollen i den første av Dag Johan Haugeruds filmer fra hans fjorårstrilogi, «Sex», har de kanskje kone og barn, samtidig som de har likekjønnede amorøse- eller seksuelle relasjoner. Men de bruker ikke nødvendigvis ordet «homofil» om seg selv.
Men en frihet fra båser, kan for andre igjen virke alt annet enn frigjørende. Det å få et svar, for eksempel på en autismediagnose, kan åpne for å forstå seg selv bedre, slike den intervjuede walisiske musikeren Nia Wyn snakker om.
Hun sier også noe annet klokt om hvordan verden beveger seg i to retninger samtidig.
Du har høyredreinga, den berettigede frykten for at alt går til helvete, og så har du det faktum at det, i hvert fall i hennes nærområde, er flere synlige skeive.
Og som hun sier «Det gir flere muligheten til å finne et fellesskap og komme i kontakt med andre som opplever det samme.»
Det kan også være verdt å huske at det levde skeive før i tiden.
For eksempel de skeive etterkrigskunstnerne som dro og skapte sine egne miljøer – og kunst som fortsatt inspirerer. Det være seg til å tenke nytt, fritt – eller å ta til gatene og demonstrere mot rettigheter tapt, eller de som ennå kan vinnes.
Verdien av dette siste, altså det skeive fellesskapet, er det igjen verdt å minne om.
For verden er større enn strømmen av nedslående nyheter.
Selvsagt er det grunn til å være redd. Men før angsten tar deg, forsøk å finne noen likesinnede. Tross alt er det litt lettere om man bærer bører sammen.
Så i stedet for å pleie dommedagsfrykten med å stirre ned i smarttelefonen: gå på konsert, kunstutstilling eller teater, se en film, les en bok, gå en tur ut i våren, og ikke minst; møt en skeiv venn eller fler.