«Et skritt i farlig retning»

 Dette er en kronikk. Teksten står for skribentens regning.

Etter protester settes konserten tilbake på programmet med to dagers utsettelse. Begrunnelsen er at skolen da likevel får tid til å lage et alternativt opplegg.

Det feires.

Men begrunnelsen for avlysningen er kanskje enda mer alvorlig enn selve avlysningen.

Den kulturelle skolesekken gir norske barn felles opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet. Felles opplevelser og referanser er en forutsetning for å kunne skape et fellesskap som rommer uenighet.

Skoler avlyste skeive konserter med Tom Hugo

Men nå blir det konserter likevel. «Jeg håper at de som har ønsket å sensurere oss gjorde det på grunn av en misforståelse av teksten, og ikke at de ønsket å hindre skeive personer å få opptre på skolen», sier Tom Hugo.

Et samfunn med fritak fra undervisning om tema vi ikke liker er en farlig vei å gå for oss som storsamfunn. Derfor har fellesskolen heller ikke fritak fra religionsundervisning – kun for religionsutøvelse. Det er en viktig distinksjon å ta med inn noe som kan være begynnelsen på et maktspill om hva fellesskolen vår skal romme.

Barn har selvstendige rettigheter uavhengig av sine foreldres trossyn.

Skal vi som storsamfunn kunne bidra til at intoleranse ikke går i arv, må vi klare å ta de vanskelige samtalene og løfte dem til et prinsipielt nivå. Denne saken gir oss en unik mulighet til å snakke om at barn skal få føle seg trygge uansett legning eller kjønnsidentitet – og uansett hva de tror på.

Det er lett å tenke at de aktuelle bekymrede foreldrene utelukkende kjemper for å beholde en heteronormativ skole, men jeg tror det ligger noe annet bak som er viktig å lytte til – og diskutere. Noen kristne opplever at de i økende grad tilhører en gruppe det er lov å hetse. Akkurat den bekymringen, tror jeg vi er inne på her.

 Tom Hugo er tydelig på at låten hans ikke hetser kristne. Det han protesterer mot, er et samfunn der han som skeiv ikke kan føle seg trygg. Dette vet vi er en reel problemstilling. Det vi vet mindre om, er om kristne virkelig opplever hets for sin tro – eller om det bare er nytt for også denne grupperingen å bli motsagt i offentligheten.

 Her har jeg for lite kunnskap til å mene noe. Derfor vil jeg vil gjerne høre disse religiøse foreldrene snakke høyt om frykten for å måtte skjule troen sin – i samme rom som skeive får snakke høyt om frykten for å måtte skjule legningen sin. Gjennom en slik samtale kommer vi kanskje et lite skritt nærmere et samfunn med rom for at alle kan være den de er – og tro det de vil.

 Å skape et alternativt opplegg, vil bidra til større avstand mellom grupperinger som trenger å snakke sammen.

Og setter en farlig presedens for fremtidens fellesskole. Derfor håper jeg skolene snur også her, gjennomfører konserten for alle elevene, og inviterer til en ettersnakk mellom artisten, produsenten og noen av bekymrede foreldrene.

Tenk så fint om elevene får høre Tom Hugo og Ingunn Olsen Høgetveit svare på spørsmål fra både foreldre og elever om bakgrunnen for tekstene.

Høre foreldrene som ville hindre at barna deres skulle oppleve konserten, begrunne hvorfor.

Høre skolens ledelse reflektere over hvorfor både ytringsfrihet og religionsfrihet er viktig i et fritt demokrati.

Og få mulighet som elever til å stille egne spørsmål om hvorfor skolens deres var toppsak i avisa i ferien.

De bekymrede foreldrene og kunstnerne blir kanskje ikke enige med hverandre i løpet av en slik samtale, men barna vil få se hva det vil si å være uenige og likevel behandle hverandre med respekt.

Elevene i begge leire får den nødvendige informasjonen til selv å gjøre seg opp en mening om både konserten og stormen rundt den.

Og de slipper å bli delt i «vi som får lov å høre på Tom Hugo» og «de som har foreldre som nekter dem å gå på konsert».

Det tror jeg ville vært lurt. For både voksne og barn.

Og ikke minst for demokratiet vårt!

 Denne kronikken ble først publisert av Fædrelandsvennen.