Syndig søndag
St. Sebastian
For 1735 år siden ble verdens første religiøse homoikon dumpet i Romas kloakk.
Det er ikke nødvendigvis kitsjfaktoren som får homoer til å trykke religiøse ikoner til sitt bryst. Lidelsen kan være en vel så god grunn.
Det største religiøse ikonet for homoer, St. Sebastian, ble torturert til døde under forfølgelsen av de kristne i Romerriket i det tredje århundre. Den romerske helgenen med ukjent fødselsår ble drept da han ikke ville fornekte kristendommen.
Ifølge historien ble han først bundet og beskutt med piler på grunn av sin kristne tro, men overlevde til keiser Diokletian store forbauselse. Keiseren ga han en ny dødsdom og deretter ble han slått i hjel med stokker og kastet i kloakken i Roma 20. januar i 287.
St. Sebastian ble helgen for alle skyttere og kunne anropes ved pest og andre smittsomme sykdommer som folk trodde ble overført via skudd fra onde makter, for eksempel hekseskudd.
At St. Sebastian også endte som et homoikon er ikke så rart. Kombinasjonen av hans sterke og nakne fysikk, og symbolikken med pilene i kroppen og smerten i ansiktet har gjort han til et homoikon helt siden renessansen. Maleren Caravaggio står nok for de mest kjente portrettene. Men St. Sebastian finnes også i arbeider av den amerikanske maleren og poeten Marsden Hartley, den kontroversielle fotografen F. Holland Day, som er kjent for sine studier av nakne menn, poeten Frank O'Hara og forfatteren Marcel Proust.
Også det franske kunstnerparet, Pierre et Gilles, er betatt av legenden om St. Sebastian og har brukt helgenen i flere verk.
St. Sebastian i Skeivt kulturår
Den engelske homoregissøren, og aidsaktivisten Derek Jarman laget i 1976 filmen som har fått æren av å være den første engelske spillefilm som framstilte homoseksualitet i et positivt lys, «Sebastiane». Filmen skapte kontroverser da den ble lansert. Men likevel ble den vist på BBC, men ikke før sensuren hadde klippet bort en ereksjon.
25. mai viser Kunstnernes Hus Kino, i samarbeid med Nasjonalmuseet, filmen «Sebastiane». Derek Jarman (1942–1994) ble i løpet av sin korte karriere kjent for å være uredd og nyskapende, med filmer som «Sebastiane», «Jubilee» (1978), «Caravaggio» (1986) og «Wittgenstein» (1993). I tillegg til spillefilmer laget han kortfilmer og musikkvideoer, deriblant for The Smiths. Jarman døde av aids da han var 52 år gammel.
Visningen av «Sebastiane» er en del av Motstrøms, en filmserie der Nasjonalmuseet viser filmer som underholder, utfordrer og sprenger grenser. I 2022 vises både klassikere innen skeiv film og nye filmer i grenseland mellom kunst og kinofilm.
St. Sebastian i popmusikk
Popgruppa R.E.M. brukte helgenen i videoen til hitlåta «Loosing My Religion» i 1991. Og det var før vokalist Michael Stipe tok det endelige steget ut av skapet. Videoen, som ble regissert av Tarsem Singh, vant prisen Årets video under MTV Video Music Awards samme år. I tillegg stakk gruppa av med prisene for Beste gruppevideo, Beste gjennombruddsvideo, Best Art Direction, Beste regissør og Beste redigering. Det hjelper med andre ord å ha en helgen med på laget.
Men smerte og lidelse er knapt nok til å skape et homoikon. Enkelte har hevdet at det er St. Sebastians nytelse over egen martyrium som får homoer til å kjenne seg igjen, og å omfavne helgenen.
St. Sebastian og Oscar Wilde
En som kjente til både nytelse og smerte var Oscar Wilde. Etter å ha vært fengslet på grunn av anklager om homoseksualitet, ble Wilde ble løslatt i 1897 og levde i eksil i Paris frem til sin død i 1900. Den sagnomsuste forfatteren brukte pseudonymet Sebastian Melmoth i løpet av sine siste år i Paris.
Også Tennessee Williams valgte å bruke helgenens navn til martyrkarakteren Sebastian i skuespillet «Suddenly, Last Summer», der moren forsøker å dekke over sannheten om at hennes Sebastian var homo. Også hovedkarakteren i «Brideshead Revisited» het Sebastian.
Skribenten Richard A. Kaye har hevdet at «nåtidens homser ser Sebastian både som en flott reklame for homoseksuelt begjær og et prototypisk portrett av en torturert skaphomse.»
En torturert skaphomse i dagens underholdningskultur må kunne sies å være statsministeren sekretær i «Little Britain»- serien. Han er håpløst forelsket i statsministeren. Og hva han heter? Riktig. Sebastian.
Kilder: Wikipedia, glbtq.com, Slow Motion Angel
