Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

På 17. mai tok jeg turen innom London Pub for å lodde stemningen blant andre skeive. Jeg liker å sjekke inn for å se om jeg møter noen jeg kjenner. Det ble en trist affære.

Ikke bare møtte jeg ingen den dagen, men jeg ble møtt av en scene som fikk meg til å miste litt troa på andre homoer.

Det var en homo som gjorde narr av andre homoer for å ikke være pen og homo nok.

Hyggehjørne eller creep-hjørnet – det er spørsmålet?

Da jeg sto ved baren i underetasjen på London sa en halvveis beruset platinahomo til meg.

- Der borte har du creep-hjørnet, sa han og pekte på en gruppe som framstod som noen hyggelige homoer.

Så hva var egentlig grunnlaget for å omtale dem gruppa som creepy, kryp?

De hadde et utseende som skilte seg ut fra deres. De var ikke reinstrigla homoer med stram Crop Top, flat mage, symmetriske ansikter og blondt platinahår.

Homoene i hjørnet var egentlig helt vanlige homoer. De hadde litt mage, litt firkanta hode, kanskje en ujevn kroppsfasong og holdning. Brillene deres hadde dessuten brillereimer like tykke som en blyant.

Jeg kikket rart på platinahomoen og gikk videre, men kommentaren hans ble hengende igjen i lang tid etterpå.

«Lookism» som fenomen

Det denne fine vennegjengen ble utsatt for var «lookism». Det vil si å behandle eller diskriminere noen dårligere på basis av deres fysiske utseende.

I den koreanske animasjonsserien Lookism (som vises på Netflix) ser vi en ung mann på videregående som blir trakassert og behandlet som et undermenneske fordi han ikke er konvensjonell pen.

Men så fort han på magisk vis blir «tynn og vakker» gjennom magi og trolldom, blir han plutselig behandlet som et menneske.

Etter min mening er det uttrykk for dårlig moral, og noe vi ikke bør følge.

En person skal ikke måtte bli «penere» for å bli behandlet som et likeverdig menneske. Utseende bør ikke være kriteriet for at man blir behandlet på en anstendig og rettferdig måte.

«Lookism» i det skeive miljøet

En vond erkjennelse jeg har fått i det siste, er at det dessverre finnes en del overfladiske homoer i det skeive miljøet.

Det politiske og aktivistiske delen av det skeive miljøet er gjerne bedre på akkurat dette. Men ikke alle i det skeive miljøet er «woke».

Overfladiske platinahomoer som aldri har stått på barrikadene for andre finnes. Likevel har en del av dem en tendens til å oppføre seg som det skeive miljøets ubestridte herskere.

Den mentaliteten fører til at de våger å kalle andre «creeps.» Uten at de reflekterer hvordan dette går utover de rundt seg.

Ulike former for «lookism»

Denne diskrimineringen slår ikke bare ut hvit mot hvit, tynn mot tynn,  funksjonsnormativ mot funksjonsnormativ, eller cis mot cis. 

«Lookism» er også i mange tilfeller rasistisk, transfobisk, fettfobisk og funksjonssjåvinistisk. 

Skjønnhetstandarden blir ofte satt til hvit, platinablond, tynn, funksjonsnormativ og cis.

Disse formene for «lookism» er ikke nødvendigvis eksplisitt uttrykt.

Lookism kan komme i form av at melaninrike, transpersoner, funkiser eller folk med mer fylde rundt magen blir behandlet som mindreverdige når de kommer inn på skeive arenaer.

Blir behandlet som C-laget

Jeg kjenner mange melaninrike folk som forteller om ubehagelige opplevelser i hvitdominerte skeive arenaer.

Mennesker med mer fylde har også opplevd å bli behandlet som mindreverdig av andre skeive. Vi vet hvordan narrativet rundt fyldige mennesker har vært ganske lenge nå.

Vi kan heller ikke glemme at transpersoner ofte ikke blir ansett som gyldige hvis de ikke passer inn i cispersoners standard. Det er ekstremt mye passeringspress for transpersoner. I mange tilfellet fører manglende passering til at de kan bli utsatt for vold.

Sjåvinismen mot funkiser er også ille. Ofte blir skeive funkiser behandlet som om de ikke kan være skeive fordi de har funksjonsvariasjoner. Du må enten være skeiv eller funkis. Ikke begge deler.

Disse gruppene blir ofte behandlet som et C-lag det er lov til å si og gjøre hva man vil mot. Deriblant gjennom baksnakking på skeive utesteder.

Skeive kan også bli mistenkeliggjort hvis de ikke følger forventningen til hvordan en homo skal se ut.

Hvorfor er jeg så streng med det skeive miljøet?

- Hvorfor kjefter han om dette i det skeive miljøet. Det er sikkert like ille i det streite miljøet, spør sikkert noen.

Svaret er enkelt. Ja sikkert. 

Samtidig holder jeg skeive til en mye høyere moralsk standard enn den streite befolkningen. Skeive har følt på diskriminering på kroppen og burde vite bedre.

Å bli diskriminert fremmer empati liker jeg å tenke. Samtidig vet jeg at det ikke alltid er sant. Folk kan kjenne på å bli diskriminert, men likevel være blinde på sine egne privilegier.

Det er ikke sånn at jeg krever kjæreste eller ligg til alle.

På en annen side, forventer jeg at folk skal kunne gå inn i skeive arenaer uten å bli omtalt som «creeps» eller andre fynord.

Er det egentlig så mye å be om?