Over hundre ble fengslet

21. april er det 49 år siden straffeloven ble oppdatert til ikke å lenger forby sex mellom menn.

Les også

Den gule bussen til Snarøya

Over hundre norske menn ble dømt til fengsel etter paragraf 213 for å ha hatt sex med andre menn. Den siste dommen falt så sent som i 1970, to år før loven ble fjernet.

Paragraf 213 i straffeloven slo fast at «Finder utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 aar.» Kvinner var unntatt straff-forbudet.

Paragrafen var oppe til diskusjon på 20-tallet, men ble videreført. Datidens teori var at ungdommen kunne bli «forført» til å bli homofile. Forslag om endring falt. Regjeringen og justisdepartementet så det som «…overveiende betenkelig å legalisere perverse forhold av den her nevnte art».

FRIs forgjenger, Det norske forbundet av 1948, jobbet iherdig alt fra 50-tallet for å få opphevet forbudet. Motstanden var stor. Og, som Skeivt Arkiv skriver: «Det samfunnsmessige klimaet var slik at ingen av dei tillitsvalde ønskte å føra denne kampen ved bruk av eige namn i offentlegheita.»

Fra 60-tallet ble det lettere for forbundet å drive virksomhet, og på 70-tallet startet intenst lobbyarbeid mot stortinget. Forbundets leder, Kim Friele, var sentral i debatten. Det var ikke før i 1972 at Stortinget opphevet paragrafen.

Over hundre ble fengslet

[Fra BLIKK nr. 4/02]

Over hundre norske menn ble dømt til fengsel for å ha hatt sex med andre menn. Den siste dommen falt så sent som i 1970, to år før loven ble fjernet.

Historikeren Martin Skaug Halsos har studert domsprotokoller for å se hvordan paragraf 213 ble praktisert i Oslo fram til 1950. Ifølge Halsos ble loven anvendt jevnt og trutt gjennom hele perioden.

– I Oslo ble i alt 16 menn dømt for å ha hatt sex med andre menn og én fyr ble dømt for å hatt sex med ei ku, forteller Halsos.

– Det typiske for dem som ble dømt i Oslo, var at de var den såkalte aktive parten og den eldste i forholdet. Den andre parten ble verken tiltalt eller dømt. De fleste domfelte var i slutten av tjue- og i begynnelsen av trettiårene. De to yngste var 22 år, forteller Halsos som synes det er interessant at ingen av sakene han undersøkte involverte analsex.

Lavere sosial lag

To badevakter ble for eksempel arrestert midt på natta på Grev Wedels plass i 1932, heftig opptatt med å bruke munnen til noe helt annet enn å prate med.

Begge mistet jobbene, den ene var gift og så seg nødt til å få legeerklæring på at han ikke led av en «pervers tilbøielighed».

Fylla fikk skylda.

Ut fra det som står nevnt i domsprotokollene har ikke Halsos sett noe mønster av faste møtesteder på den tida, og protokollene gir bare i en beskjeden grad innblikk i en eventuell homoseksuell subkultur.

– Forøvrig var det typisk at alle dømte hørte til de lavere sosiale lag. De var arbeidere med liten eller ingen utdannelse. Bare en av de domfelte hadde høyskoleutdannelse. Det var en 30 år gammel ingeniør som tilhørte en kjent embetsmannsfamilie i Oslo. Han ble dømt i 1921, mistet alt og tok senere livet av seg.

Et halvt år i fengsel

Straffelovrådet utarbeidet i 1953 en oversikt over hvor mange menn som var dømt etter paragraf 213. Ifølge denne oversikten ble i alt 119 menn idømt fengelsestraffer på seks måneder eller mer. Senere ble det ikke laget flere oversikter, men en gjennomgang av Norsk Rettstidende etter 1950 viser at fem saker ble anket til Høyesterett.

Den siste dommen falt 11. april 1970. Her ble en 51 år gammel badevakt i Oslo dømt til seks måneders fengsel. Han hadde ikke skilt mellom jobb og fritid.