– Jeg føler meg litt rå og hudløs

– Hei, Elisabeth! Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?

– Takk som spør. Det går bedre nå. Jeg har fått litt avstand til det hele, både i tid og geografi, og jeg har omsider kommet meg på ferie(ish – det er alltid litt etterslep). Jeg var ikke direkte berørt selv, men ble egentlig overraskende preget av det hele. Det er mange som har skrevet veldig godt om dette, både i kronikker og på sosiale medier, for eksempel Nina Bahar og Ingvill Endestad, så jeg skal ikke gjenta det. Men jeg kjente vel at angrepet trykket på både noen frykt- og skamknapper som ligger ganske latent hos mange av oss som er skeive. Og det at politiet ba oss om å gå hjem synes jeg var helt skrekkelig. Derfor er jeg så glad for alle de markeringene som faktisk har funnet sted, både i Trondheim der jeg bor og ellers. Det å treffes kjennes veldig viktig.

– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?

– Det er en gjeng som har dratt i gang Skeiv Scene i Trondheim, det skjer omtrent en gang i måneden, og det har vært skikkelig fint. Blant annet var jeg på en konserten «Queer encounters» med Kor Hen, Trondheims skeive kor, og finske Friends of Dorothy, en skeiv a cappella-gruppe. Det var skikkelig stilig.

– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?

– Oi, den er litt vanskelig. Jeg tror angrepet i Oslo har gjort at jeg føler meg litt rå og hudløs, sånn at jeg også får lyst til å sette på musikk som snakker til den sinnsstemningen. Da setter jeg på Kae Tempest sin «People’s faces», eller Mari Boine sin «Elle». Ellers hører jeg en del på Maxida Märak for tiden, det egner seg både til løping og bilkjøring, og det blir ganske mye av begge deler i sommer.

– Hva leser du/ser du på i sommer?

– Jeg leser kvenske M. Seppola Simonsen sin diktsamling «Hjerteskog/Syđänmettä». Jeg tilbringer sommeren i kvensk og samisk område (Pyssyjoki/Bissojohka/Børselv), og synes det er fint med noen poetiske meditasjoner over natur og tilhørighet som tar utgangspunkt i – i dette tilfellet – det kvenske. Og det andre jeg leser kan jeg nesten ikke si høyt, men har hørt på en elendig amerikansk lydbok i bilen på vei nordover. Den handler om utholdenhetstrening. Jeg har løpt hele livet, men har trappa opp løpinga de siste årene, og har blitt blodseriøs mosjonist som jakter personlige rekorder i gateløp. Dermed havna «Endure: Mind, Body, and the Curiously Elastic Limits of Human Performance» av Alex Hutchinson på vår spilleliste.

– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?

– Jeg leder jo en skeiv samisk organisasjon, Garmeres. Så det å skape enda mer rom for det skeive, både i samiske og kvenske kontekster, er viktig for meg. Ellers, og for så vidt også i tilknytning til dette, synes jeg det er avgjørende at man får på plass et godt transhelsetilbud over hele landet.

Les også:

– Den skeive samiske kampen må komme fra skeive samer selv

6. februar markeres samenes nasjonaldag. Elisabeth Stubberud i Garmeres sier skeive samer i dag har bedre utsikter i dag enn tidligere, men understreker at det fremdeles mangler forskning og møteplasser.