– Det er en betydelig forskjell i tillitsnivå

I forbindelse med årets Pride-feiring i Oslo gjennomførte politiet en spørreundersøkelse som fikk en enorm respons etter skytingen i Rosenkrantzgate 25. juni. Da spørreundersøkelsen ble avsluttet, hadde 10.238 personer svart.

Hovedfunnene i undersøkelsen viser at kun 37 prosent har høy tillit til at politiet ivaretar behovene til lhbtq-befolkningen. 40 prosent har opplevd hatkriminalitet basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Kun åtte prosent anmeldte dette til politiet.

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser frustrasjon og sinne mot at politiet ikke klarer, prioriterer, eller ønsker å trygge lhbtq-befolkningen. Mange uttrykker at politiet må rydde opp i egne fordommer og holdninger. Politiet må vise mer respekt, få mer kunnskap om, og i større grad følge opp, hatkriminalitet.

Trenger systematisk arbeid for å bevisstgjøre politiet

Til sammenlikning svarer hele 80 prosent av respondentene i politiets årlige innbyggerundersøkelse at de har enten svært stor, eller ganske stor tillit til politiet og kun åtte prosent har liten, eller svært liten tillit. Blant respondentene i lhbtq-befolkningen er det hele 30 prosent som har ganske, eller svært lav, tillit til at politiet ivaretar deres behov.

– Det er en betydelig forskjell i tillitsnivå. Jeg tenker det sier noe om at for den skeive befolkningen er det mange flere faktorer i sving når det gjelder nettopp tillit, sier Elsa Sjong Arnestad, leder i Rosa kompetanse justis i Fri.

– Metodisk kan ikke disse to undersøkelsene sammenliknes direkte. Men akkurat denne undersøkelsen har fått mer enn 10 000 svar og den gir, som Politidirektoratet selv sier, et rikt bilde på skeives erfaringer med politiet, påpeker Sjong Arnestad.

– Svarene viser at det er sammensatte årsaker som ligger bak tillitsnivået, men en av de tingene vi ser, er behov for økt kunnskap hos politiansatte når det gjelder blant annet kjønns- og seksualitetsmangfold. Det må det mye mer systematisk arbeid til for å gjøre noe med.

Skeive tror ikke politiet tar anmeldelsene deres på alvor

40 prosent har opplevd hatkriminalitet basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Kun åtte prosent anmeldte dette til politiet.

– Undersøkelsen viser at det er sammensatte grunner til det. Mange svarer at de føler de ikke vil bli trodd, eller at de er sikre på at saken vil bli henlagt, sier Sjong Arnestad.

– Noen svarer at de er redde for politiet eller for å ikke bli møtt med respekt.

– Hvordan kan politiet forbedre seg i møte med skeive generelt og særlig med skeive som offer for hatkriminalitet?

– Jeg tror veldig mye kan gjøres med systematisk kompetanseheving i politiet når det gjelder forskjellige minoritetsgrupper. Politet må klare å vise tydelig at du vil bli møtt på en likeverdig måte, uavhengig av hvorfor du er i kontakt med politiet, understreker Sjong Arnestad.

– De må vise en tydelig evne til å jobbe med de anmeldte sakene. Dette handler også om politiets interne arbeid med hva slags arbeidsplass de skal være, - og for hvem.

Kompetanseheving

Fri jobber med hatkrim gjennom tiltaket Rosa kompetanse justis, hvor politiansatte kurses i temaer knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold og hatkriminalitet.

– Det er et ledd i politiets arbeid med å sikre mest mulig likeverdige tjenester for hele befolkningen, sier Sjong Arnestad.

– Vi ønsker å kurse så mange som vi bare kan i disse temaene, og håper dette vil prioriteres mer framover, sier hun.

– Politiet har nylig fått på plass en handlingsplan som nettopp sier at politiet må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfoldet og om hatkriminalitet. Vi er spent på hvordan arbeidet med denne kompetansehevingen skal systematiseres og sørges for i hele politiet.

Tre av ti skeive har lav tillit til politiet

– Det er krevende å innse at vi i politiet ikke har greid å gi flere skeive den beskyttelsen de faktisk har krav på, sier politimester i Øst politidistrikt, Ida Melbo Øystese, til Blikk.