Tre av ti skeive har lav tillit til politiet

I 2021 oppga 80 prosent av den generelle befolkningen i Oslo at de tillit til politiet. Nå forteller hele 30 prosent av de skeive respondentene i politiets nye lhbtiq+undersøkelse at de har svært eller ganske lav tillit til at politiet ivaretar behovene til lhbtiq+innbyggere i Norge.

Det viser politiets egen gjennomgang av undersøkelsen. Her kommer det også fram at 40 prosent oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet, men at kun 8 prosent av disse har anmeldt hendelsene. Kun 30 prosent av alle respondentene svarer at de vil anmelde hatkriminalitet i framtiden.

Dette bekymrer politimester i Øst politidistrikt, Ida Melbo Øystese.

– Vi i politiet er opptatte av at det ikke skal oppleves som en tilleggsbelastning å komme til oss. Vi skal stå med deg når alt annet svikter. Undersøkelsen gir oss derfor en pekepinn på at vi i mye større grad må føre dialog og komme den skeive befolkningen mye mer i møte, sier politimester Ida Melbo Øystese

Påkjenning å anmelde

Anmeldte tilfeller av hatkriminalitet begått på bakgrunn av seksualitet har ligget på rundt 50 saker i året de siste fire årene. Politiet har kun registrert 10 anmeldte tilfeller av hatkriminalitet begått på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etter at dette ble innlemmet i hatkrimstatistikken i fjor.

– Det er få som velger å anmelde. Det har jeg stor forståelse for, for det er en stor påkjenning. Spesielt når du er engstelig for hvordan det blir tatt imot, sier Øystese.

Blikk har tidligere omtalt undersøkelsen rettet mot lhbtiq+personer som tidligere i år som ble besvart av over 10.000. I undersøkelsen fikk respondentene som svarte at de har anmeldt hatkriminalitet til politiet spørsmål om de har noen erfaringer knyttet til dette, som de ønsker å fortelle om.

– Denne undersøkelsen er på mange måter en skattekiste for oss. Vi har fått utrolig mange konkrete tilbakemeldinger på forbedringspunkter, sier Mona Hovland Jakobsen, seniorrådgiver i politiets IT-enhet.

Jakobsen har jobbet tett med undersøkelsen og mener kommunikasjon som et område med forbedringspotensiale.

– Undersøkelsen forteller oss at vi i mye større grad må bli bedre til å kommunisere at du blir tatt på alvor selv om en hatkrimanmeldelse skulle bli henlagt. For selv om en sak henlegges betyr det ikke at den ikke er blitt etterforsket og tatt på alvor.

Politimester Øystese mener kommunikasjonsbehovet ikke bare er avgrenset til hvordan politiet håndterer hatkriminalitet, men at det generelt er nødvendig med en større bevissthet rundt hvordan politiet kommuniserer ut til skeive.

– I perioden etter terroren ble det kommunisert fra politiet og PST at lhbtiq+personer er i ekstremisters fiendebilde. Og da var det en i undersøkelsen som skrev at vi må slutte å bruke begrepet «fiende», for skeive er ingens fiende. Det er en viktig tilbakemelding for oss å få, sier Øystese.

Hva er straffbart?

Hun sier det juridiske rammeverket rundt hatkrimparagrafen er komplisert. For å utarbeide både lovverk og rettspraksis, er politiet derfor avhengige av anmeldelser.

FRI: – Betydelig forskjell i tillitsnivå

– Det er behov for økt kunnskap hos politiansatte når det gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold, sier Elsa Sjong Arnestad, leder i Rosa kompetanse justis.

– Hvor går grensen mellom det som skal vernes i kraft av ytringsfrihet og en straffbar ytring? For å utarbeide en god praksis både i politiet og rettsvesenet trenger vi saker. Selv om din sak blir henlagt, er den gull verdt. Dette er fordi vi må bygge oss opp en kompetanse. Kanskje er dagens grense for hva som regnes som hatkriminalitet for snever, i den forstand at vi beskytter for mye, sier Øystese.

Jakobsen i politiets IT-enhet sier undersøkelsen forteller politiet mye om nettopp usikkerheten rundt hva som er straffbart eller ikke.

– I flere av svarene ser vi folk si: Dette må vi finne oss i. Jeg har blitt hardhudet. Men kanskje du ikke skal tåle det? Da må vi få de anmeldelsene, sier Jakobsen.

Nå skal de 10.000 svarene videre til Politihøgskolen.

– Vi må sette våre medarbeidere i stand til å forstå og ha nok kunnskap om hvordan en del av befolkningen vår har det. da trenger vi at det kommer inn i utdanningen i politiet og at det forskes mer på hvordan samhandlingen mellom befolkning og politi kan bli bedre.

– Vår jobb å forbedre rutiner

– Politiet har i flere år, og gjentatte ganger til Blikk, snakket om viktigheten av å anmelde. Ut ifra undersøkelsen ser det ut til at denne oppfordringen ikke treffer alle?

– Det er vår jobb å forbedre våre rutiner. Vi har i politiet utviklet handlingsplanen «Mangfold, dialog og tillit» for hvordan vi skal bli bedre og hvordan vi skal involvere innbyggerne i arbeidet for likeverdige tjenester. Handlingsplanen er en steg i den retning, men dette må jo gjøres i hverdagen. Det vår jobb å omstille dette til praksis, sier Øystese.

– Her i Øst politidistrikt har vi blant annet hatt egen fagdag med FRIs Rosa kompetanse de årene jeg har vært politimester, så vi har vært opptatt av lhbtiq+ også forut for 25. juni, men 25. juni var et slags paradigmeskifte. Vi har nå organisert dialogmøter med de skeive organisasjonene i politidistriktet og håper det er interesse for at disse arrangeres igjen i tiden framover.

Øystese understreker at politiet er takknemlige for at så mange har tatt seg tid til å svare – selv de som har uttrykket misnøye.

– Jeg håper denne dialogen mellom politiet og den skeive befolkningen fortsetter, samtidig som det ikke er noe vi tar for gitt. Vi ser at det koster. Ikke bare skal du leve med å føle deg engstelig, utsatt og ikke ha tillit til politiet. På toppen av det skal du også måtte forklare politiet hvordan vi skal håndtere det.