Splittelse i baptistsamfunnet

– Det er et ekstremt skuffende vedtak, og det er stort opprør og raseri i baptistmiljøet, sier Erik Aasheim.

Ifølge Aasheim foreslo hovedstyret et vedtak om at skeive ikke bør være pastor eller ha ledende roller i menighetsrådet. Mange delegater mente at vedtaket var for vagt og fremmet et langt strenger forslag til vedtak der det sto at skeive ikke skal ha ledende roller. Det ble også lagt til at baptistmenigheter som ikke fulgte vedtaket skal suspenderes. Det vant fram på landsstyremøtet.

– Man gikk altså fra bør til skal og innførte i tillegg en bestemmelse om at menigheter som ikke underlegger seg disse reglene, skal kastet ut. Vedtaket går på tvers av baptistsamfunnet, og opprører folk som kan sin teologi og baptisthistorie. Hverken hovedstyre eller landsmøte kan bestemme hva den enkelte menighet kan gjøre, det er det som er baptisme. Det som skjer nå er derfor en overprøving organisering av baptistsamfunnet, sier Aasheim.

Han har vokst opp i baptistsamfunn, men valgte å melde seg ut på slutten av 1980-tallet.

– Jeg meldte meg ut da jeg ble fjernet fra alle lokale og nasjonale posisjoner fordi jeg er homofil, men fikk beskjed om at jeg kunne få lov til å delta på dugnad og i kjøkkentjeneste.

Familien hans har vært baptister i generasjoner og er det fortsatt, og de har vært tett på debatten som har pågått det siste tiåret.

Baptistsamfunnet har ikke vært liberalt når det kommer til samliv bortsett fra skilsmisse og gjengifte. Men de har på andre områder tradisjon på å ligge foran andre kirkesamfunn når det kommer til likestilling.

– Det har vært kvinnelige pastorer, og kvinner har ledet hovedstyret. Min mor, Ragnhild Aasheim, var leder for hovedstyret på 1980-tallet. Derfor er det så ekstremt skuffende at de nå velger å gå i en konservativ retning når det gjelder likekjønnede forhold, sier Aasheim.

At det ble flertall for det nye vedtaket, knytter han til flere forhold.

– Tidligere generalsekretær og leder av hovedstyret, Krf-politiker Magnar Mæland, har i mange år drevet kampanje for en mer konservativ retning i baptistsamfunnet. Det er viktig å få med seg at dette ikke er et generasjonsspørsmål. Han har fått oppslutning både blant unge og eldre baptister. I tillegg har Mæland vunnet fram blant mer konservative baptistmenigheter etablert av kristne flyktninger fra land som Burma og andre der baptistsamfunnet tradisjonelt har vært mer konservative enn det norske.

Ifølge Aasheim er det en dreining mot en mer reaksjonær og bibelfundamentalistisk retning, men det nye vedtaket har skapt opprør og raseri i baptistsamfunnet.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at det blir splittelse der mange menigheter som blant annet Oslo, Drammen og Bærum, vil melde seg ut og danne eget baptistsamfunn. I Bærum er en kvinne som lever i likekjønnet ekteskap, medlem av menighetsrådet.  

– Fredsprisvinner Martin Luther King, som var baptistminister og jobbet for likeverd og respekt for alle mennesker, hadde snudde seg i graven over vedtaket som nå er fattet i Baptistkirken i Norge, mener Aasheim.