Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Arbeid med LHBT+aksept og -rettigheter kan ofte oppleves som en «flerfrontskrig». Ulike grupper, både nasjonalt og internasjonalt har ulike utgangspunkt for manglende aksept.

Hatet og mangel på aksept kommer fra flere hold, ofte forkledd som et ønske om å ivareta andre svake eller utsatte grupper.

Kristen-konservative krefter skyver ofte barna foran seg, «for ikke å skape utrygghet og usikkerhet i unge barnesinn».

Andre peker på familieverdier, og oppløsning av kjernefamilien.

For ytre-høyre grupper er det en blanding i kombinasjon med at de rangerer mennesker utfra etnisitet, religion og legning.

Aller verst er grupper som omdefinerer LHBT+ fra medmennesker til en ideologi de anser som farlig og advarer mot.

Vi kommer heller ikke utenom at til dels store innslag av etniske og religiøse grupper som i utgangspunktet har langt lavere aksept for kjønnsmangfold enn etno-norske, gir større utslag både i homofobi og homohat i enkeltgrupper enn i den norske befolkningen som helhet.

Dette er krevende å bearbeide, men helt nødvendig å adressere.

Flere undersøkelser, blant annet denne fra FAFO, gir et bilde på utviklingen innen ulike migrantgrupper. Den viser at holdningene går riktig vei mellom generasjonene, men at det fortsatt er til dels stor avstand til aksepten vi ser i samfunnet som helhet.

Innvandrerungdom er store og svært varierte grupper, og det er ikke bare innvandrerungdom som har dårlige holdninger mot homofile.

Vi kan likevel ikke være redd for å si at de kan ha tatt med seg holdninger fra andre kulturer eller religioner inn til Norge, slik FAFO-artikkelen i stor grad bekrefter.

Her er det ikke etnisitet eller mengde melanin i huden som er problemet. Det er holdninger, og derfor må vi jobbe med virkemidler som når frem i et ulendt terreng.

Å adressere dette er ikke å sette grupper opp mot hverandre.

Mange i ulike migrantmiljøer opplever rasisme og utestengelse. Det må adresseres, slik at kompetansemiljøer innen feltet får rammer og muligheter til å gå dypere inn i og jobbe med målrettede tiltak.

Avviser vi å diskutere dette med begrunnelse at «dette kan være personer som utsettes for hat og rasisme og som også kan være skeive», gjør vi oss selv, og ikke minst skeive med migrantbakgrunn, en stor bjørnetjeneste.

Fordi vi vet kombinasjonen av manglende aksept og negativ sosial kontroll er svært farlig, i ytterste konsekvens dødelig.

Mange har over lang tid jobbet systematisk med å forebygge fordommer og negativ sosial kontroll i ulike migrantmiljøer.

Både gjennom lokale planer som OXLO – Oslo Extra Large, Nasjonale handlingsplaner mot negativ sosial kontroll, etablering av nasjonalt kompetansesenter mot hatkrim er elementer i dette arbeidet.

Men arbeidet må utvikles skal vi komme i mål.

FRI Oslo og Viken har i krasse ordelag kritisert Høyre-leder Erna Solberg for å løfte dette blant annet på TV2.

Når hun sier vi ikke har lykkes på alle områder, tenker jeg det er en invitasjon til alle gode krefter om å bidra til at vi kan forsterke og målrette arbeidet enda mer.

Det håper jeg virkelig er en invitasjon FRI tar imot.