Trans

– Vi brøler, men ingen lytter

– Det er alvorlig at helsemyndigheten ikke tar våre barn på alvor, sier leder for Foreningen Foreldre til transungdom i Sør, Kristin Evina Øhrn Fredwall.

Fra demonstrasjonen Transskriket fredag 3. februar i Oslo.
Publisert

Da Helsetilsynet tok fra lege og spesialist i klinisk sexologi Esben Esther Pirelli Benestad legeautorisasjonen mistet mange transungdommer behandlingstilbudet sitt. Foreldrene fortviler over barnas nåværende situasjon, og sier at de ikke blir tatt på alvor av helsemyndighetene.

– Vi deltok på det nasjonale transbrølet i februar, og vi har skrevet brev til Helsetilsynet, Helseministeren og Statsforvalteren. Men ingen svarer oss, sier Fredwall til Blikk.

Stengte dører

– Transungdommene som var under behandlingen hos Pirelli Benestad er nå både i en psykisk og fysisk belastende og vanskelig situasjon, forteller Fredwall.

Hun sier at ungdommene har opplevd å plutselig miste behandlingstilbudet hos en lege hvor de ble behandlet som mennesker, Nå opplever de å bli møtt med stengte dører hos allmenn- og fastleger. Uten pubertetsblokkerendemedisiner vil de få en pubertet som ikke samsvarer med kjønnsidentiteten, som mange opplever som veldig vanskelig.

– Vi foreldre skulle jo ønske at barna slapp å oppleve motstand fra fastlegen når de ber om hjelp. Barn blir avvist fordi legene er redd for å miste lisensen om de skriver ut pubertetsutsettende eller kjønnsbekreftende hormoner.

Fredwall forteller at foreldre melder om barn som sier at de tror at de ikke orker å leve om de ikke får medisinen de trenger.

Diskreditering av foreldre

Ifølge Fredwall føler man seg diskreditert som forelder når hverken helsemyndigheter eller fastleger finner en verdig å lytte til.

Kristin Evina Øhrn Fredwall, leder for Foreldre til transungdom i Sør.

– Vi har blitt lovet at barna våre skal få behandling der de bor, så det hadde vært fint med et svar fra helsemyndighetene, sier Fredwall og viser til Helsedirektoratets nasjonalfaglige retningslinje for helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens som sier at behandlingen skal desentraliseres.

Å komme i dialog med fastleger er heller ikke lett. Fredwall forteller at Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) distribuerer informasjon og kunnskap til allmenn- og fastleger om pubertetsutsettende og kjønnsbekreftende hormonbehandling. Hennes fastlege takket nei til informasjonen.

– Vi behandles som om vi ikke er kapable til å ta valg for hva som er best for våre barns helse.

Mot sykeliggjøring

Ifølge Fredwall kjenner mange foreldre sterkt på at de er imot at barna skal måtte gå igjennom lang psykiatrisk utredning for å få pubertetsblokkerende medikamenter

– Da jeg skulle orientere meg om behandlingstilbudet til mitt barn så jeg at vi først måtte kontakte fastlegen som skulle henvise til barn- og ungdomspsykiatri eller distriktspsykiatriske sentre. Der skulle de gjennomgå en psykiatrisk utredning før de eventuelt ble henvist videre til Rikshospitalets behandlingstjeneste for personer med kjønnsinkongruens.

Fredwall opplevde ikke at hennes datter hadde masse tilleggsproblemer. Hun ønsket ikke at datteren skulle måtte oppleve å bli sykeliggjort fordi at hun hadde behov for hjelp med kjønnsinkongruens.

– Heldigvis ble jeg gjort kjent med Pirelli Benestads behandling som har en helt annen tilnærming.

Ta ansvar

Ifølge Fredwall teller foreningen Foreldre til transungdom i Sør over 80 medlemmer og ligger under FRI Agder. I tillegg er det i ferd med å etableres en søsterforening i Rogaland. Mange foreldre har organisert seg i den lukkede medlemsgruppen Foreldre til transungdom på Facebook.

– Det er foreldre som er dypt fortvilet over situasjonen barna er i. Noen har vurdert å få seg en Oslo-adresse for at barna skal få tilgang til behandling på HKS.

– Vi krever at helseministeren kommer på banen og gir klar instruks om hvem som skal ta ansvaret for at de barna som var Pirelli Benestads pasienter, får videre behandling, slår Fredwall fast.

Powered by Labrador CMS