Bør vi boikotte Eurovision?

Fra 14. til 18. mai er det klart for Eurovision Song Contest (ESC) 2019 i Tel Aviv Israel. Men tusenvis av artister, enkeltpersoner, ulike organisasjoner og ESC-fans mener at det er helt feil å holde verdens største musikkshow i et land som stadig bryter menneskerettighetene.

Over 60 lhbt-organisasjoner fra hele verden har også oppfordrer skeive til boikott. De mener at Israel bruker den populære konkurransen til å dekke over okkupasjon, apartheid og voldshandlinger mot palestinere. De anklager Israel for å «pinkwashing/rosavasking» av undertrykkelsen der hensikten deres er å lede verdens oppmerksomhet bort fra Israels 52 år lange militære okkupasjon av de palestinske landområdene.

Men også på grunn av de klare parallellene mellom historien om politiets og militærets forfølgelse og vold mot palestinere og lhbt-personer, og mellom «the Great March of Return» (se lenger ned i saken) og Stonewall-opprøret, så oppfordrer lhbt-organisasjonene til boikott.

Ja til boikott!

Morten Sortodden, styremedlem i Palestinakomiteen og en av aktivistene i Queers for Palestine, er helt klar på at alle skeive bør droppe musikkonkurransen i år.

– Vi kommer med en klar oppfordring til boikott og det gjør også de skeive palestinske bevegelsene, Aswat og Alqaws. Det er faktisk en stor boikottbevegelse. Homofile blir bestandig sett på som om vi har et eget MGP- og ESC-gen, selv om det vel er et fåtall homser under 40 år som er særlig begeistret for musikken. Jeg mener at Israel bruker lhbt-bevegelsen bevisst til å framstå som et land som gir rettigheter til alle, og at de også vil bruke ESC til pinkwashing av seg selv. Men alle som klarer å se over sitt eget Prosecco-glass, må vite at bare en halvtime fra der finalen skal være så plaffer de ned palestinske barn.

I mars i fjor demonstrerte flere tusen palestinere ved å gå i «the Great March of Return», som symboliserer Palestinas motstand mot Israels vold og okkupasjon.

– Etter marsjen drepte israelske snikskyttere over 200 ubevæpnede palestinske protestanter og skadet mer enn 18 000. To dager etter at Netta Barzilai vant i Lisboa, drepte Israel flere titalls palestinere som demonstrerte i Gaza. Blant dem var det seks barn. Samme kveld ble det avholdt en feirende opptreden av ESC-vinneren i Tel Aviv der hun sa at «Vi har en grunn til å være glade». Statsministeren Benjamin Netanyahu har kalt Barzilai for den beste ambassadøren for Israel, sier Sortodden.

Se finalen på tv?

Sortodden mener at folk bør tenke seg om før de drar til Tel Aviv.

– Om man har litt samvittighet, så bør man ikke reise.

– Dere oppfordrer til boikott av ESC, men er det greit å dra til Israel i det hele tatt?

– I utgangspunktet mener jeg jo at folk må få dra hvor de vil, men all mainstream-turisme til Israel er legitimering av okkupasjonen og apartheid som palestinerne lever under. Jeg anbefaler heller å bli med på Palestinakomiteens studieturer til Palestina og israelskokkuperte områder. Der vil en treffe både israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner, og også besøke Jerusalem, Betlehem og Jeriko.

– Men å se på ESC-finalen på tv, er det greit? Og bør vi la være å dra på Elsker for å se finalen live der?

– Personlig håper jeg at folk har mere interessante ting å gjøre. Hvis jeg hadde vært i Oslo den dagen, ville jeg vel ha gått på den alternative ESC-festen på Salt. Der er det mange bra artister som stiller. Men hvis folk på død og liv vil se finalen på Elsker, håper jeg at de tar på seg sitt fineste palestinaskjerf, og vifter med palestinske flagg under Israels bidrag, og også når Norge vinner hele greia.

– Det islandske bandet Hatari har annonsert at de skal gjøre et politisk stunt på scenen, hva tenker du om det?

– Jeg er for boikott, men synes at det er fint at islendingene vil lage litt bråk. Hvis de kommer inn i Israel da, de nekter jo som oftest framtredende boikottaktivister adgang til landet sitt.

Eurovision Song Contest er ikke politikk

«Neste gang i Jerusalem» sa Netta Barzilai etter at hun vant årets ESC i mai i fjor. Men det ble Tel Aviv i stedet, Israels nest største by med over 400.000 innbyggere, bestemte styregruppa ESC Reference Group. Det ville blitt for kontroversielt å arrangere sangkonkurransen i den delte byen Jerusalem på grunn av situasjonen i Midtøsten.

Lederen i Den norske Grand Prix-klubben, Morten Thomassen, er fornøyd med valg av by. Han mener at MGP ikke skal handle om politikk, selv om det ofte har gjort det likevel.

– Israel TV er med i Den europeiske kringkastingsunion, og er du med i EBU så kan du være med i ESC. Vinner du da ESC-finalen, så må du også få lov til å arrangere. Enkelt og greit. Sånn er det i en upolitisk organisasjon og da er det de reglene man går etter.

– Hva tenker du om at over 60-lhbt-organisasjoner boikotter ESC?

– Det synes jeg er helt greit. De må ta det standpunktet de vil. Jeg er mer tilhenger av dialog enn boikott, men de må få lov til å bruke den formen de vil. Jeg forstår at de gjør det.

Kose oss sammen

Thomassen skal til Tel Aviv, men de er mange færre fra Den norske Grand Prix-klubben som reiser til årets finale enn de var i fjor.

– Jeg skal være der i over 14 dager fordi de første prøvene begynner da. Vi er omtrent en tredjedel i antall av det vi var i fjor, tallet har gått ned både på grunn av de høye billettprisene og på grunn av stedet vi skal til, sier Thomassen som ikke har vurdert å bli hjemme i år.

– Jeg er en tilhenger av det upolitiske i Grand Prix og ESC, og at det må være noen arenaer hvor vi kan være venner. Den kvelden må vi kunne kose oss sammen, og så kan vi være uvenner dagen etter.

– Hva sier du om påstanden om at Israel bruker ESC til å dekke over voldshandlingene mot palestinerne?

– Alle vertsland viser fram solskinnsiden sin, og noen har litt mindre solskinn enn andre. Når ESC er i Norge, så ser vi flotte fjorder og fine daler, ikke forurensing og folk på gamlehjem som ikke har det bra.

– Synes du ikke situasjonen er litt mer alvorlig i Israel?

– Joda, det var jo enklere å dra til Lisboa i fjor. Når man drar til Israel så er det et litt annet bakteppe enn andre europeiske land.

– Er du bekymret for sikkerheten, at noe kan skje?

– De vil nok være så opptatt av at ting skal gå bra, det skal vel litt til for at noe skjer. At de angriper palestinere, og at det kommer raketter andre veien, skjer nesten daglig. Jeg håper et fredelig land tar seieren hjem i år.

Europa valgte Israel

Journalist og samfunnsdebattant Suzanne Aabel som selv er jøde, er oppgitt over at over 60 lhbt-organisasjoner oppfordrer til boikott. Hun mener at det er en meningsløs strategi.

– I stedet burde de dra til Tel Aviv og bli med på feiringen. De burde heller bidra til noe positivt i Israel. Ja, jeg vet at ESC også brukes til «pinkwashing», men når alt kommer til alt er det snakk om en musikkonkurranse.

Aabel minner om at Israel vant fjorårets ESC og at det var publikum i Europa som stemte fram Netta Barzilai til seier i Lisboa.

– Med tanke på at antisemittismen er på framgang i Europa, synes jeg det er flott å tenke på at Europa valgte Israel som vinner. Betyr det ingenting?

– Opplever du ESC som en upolitisk konkurranse?

– Den er jo det. Men ingenting i våre dager er upolitisk. Det ser vi nå med disse boikottaksjonene, både internasjonalt og her hjemme, hvor artister og band som Mari Boine og Razika går i front.

Hjelper ikke palestinerne

Ifølge Aabel vil boikottaksjonens forsøk på å ramme Israel økonomisk og kulturelt, bare føre til ytterligere polarisering.

– Hvis ikke boikott fører til noe, hva foreslår du?

– Jeg synes palestinaaktivistene burde dra til Israel og støtte palestinerne, skeive som streite. Konflikten står fortsatt bom stille. Hva med å prøve noe nytt? Hva med dialog?

– Islands bidrag Hatari har varslet at de vil bruke scenen til å kritisere Israel. Hva synes du om det?

– Tipp topp og tommel opp! Men jeg tviler på at det vil hjelpe en palestinsk familie i Ramallah, som er omringet av israelske styrker som hindrer dem fra å hente vann i sin egen brønn. Og den familien vil neppe være blant publikum i salen under ESC-finalen i Tel Aviv.