Skeiv sommer
– Skeive med flere minoritetsmarkører er dem som skades og dør først i krisetid
Blikk tar tempen på det skeive miljøet sommer. I dag står kunstner, funkis- og utfolksaktivist Maria Puenchir for tur.
– Hei, Maria! Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?
– Jeg veksler mellom blanda følelser. Først og fremst tenker jeg på vår falne og skadde skeive familie. Dernest føler jeg på en iskald aksept over at skeive med flere minoritetsmarkører er dem som skades og dør først i krisetid. Dernest er jeg stolt av det skeive minoritetsmiljøet for måten vi sammen koordinerte solidaritetsmarsjene og ordna det sånn at Kultur- og likestillingsdepartementet ga oss utenfor Oslo reisedekning og tilrettelegging for å komme til dialogmøtet. Ingenting var spontant. Politiet visste om alt. Vi får til så utrolig mye sammen. Jeg er også utmatta. Det blir mye søvn, smerterier og overtrøtt-humor. Til sist gleder jeg meg over at mange ser fram til Riddu Riđđu-festivalen, selv om jeg i år ikke kan dra dit selv.
– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?
– Steatornis sitt arrangement «Har du møtt meg?»! Under Reclaim Pride i Oslo fikk Steatornis, organisasjonen for inkludering i kulturlivet, midler av Kulturrådet til å gjøre et iherdig forsøk på å skape en skeiv møteplass alle kulle delta på. Pride assosieres med glitter, glam og høylytte fester, hvor det er mange inntrykk som høy lyd, mye lukt og lys. Det utelukker mange skeive. Derfor forsøkte vi oss på et arrangement uten forventninger, som var så rolig vi fikk til. Vi serverte gratis mat, hadde tegnspråktolker til stede, og det skeive bandet Gurkemeie opptrådte for oss. Vi lærte så mye av forsøket, og det beste av alt var at folk koste seg.
– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?
– KEiiNO sin låt «Unbreakable». Den gir meg mye energi!
– Hva leser du/ser du på i sommer?
– Jeg har brukt mest tid på å lade opp.
– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?
– Juli er Funkispride – på engelsk kalt «Disability Pride». Det er en måned hvor den globale funkisbevegelsen synliggjør mangfoldet vårt, hvorfor det er viktig å kjempe mot funkofobi, altså diskriminering og hat mot funkiser, og hvor vi feirer vår overlevelse. Jeg feirer med å hvile før kampen tas videre. Hvile er viktig, og er et gode ikke alle har tilgang på. Jeg mener flere burde hvile før man overanstrenger seg — for før eller siden kommer kroppen til å sette grenser enten du vil eller ei.
Når jeg til høsten trer tilbake i offentlig rom, er hjertesakene mine tilgjengelighet inn på statsbudsjettet, et tilgjengelig skeivt møtested, og at tilgjengelighet må bli et krav for å få finansiell støtte. Jeg krever at alle som søker midler må ha en handlingsplan for tilgjengelighet som de forplikter seg å gjennomføre. I etterkant må tiltakene evalueres og rapporteres om. Man avverger mange tilfeller av død, skade og undertrykkelse av skeive funkiser ved å kreve at arrangører tilrettelegger fra dag én. Det vil være uakseptabelt om skeive funkiser fortsetter å være underrepresentert i kulturlivet som aktører og publikum.
