– Alle skal ha være trygge i fengsel

I et intervju med Blikk sier soningsfangen Dennis, at det er vanskelig å være åpen om sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Fengselsleder i Oslo fengsel, Nils Leyell Finstad, sier at sånn skal det ikke være.

– Ingen skal føle seg utrygge i norske fengsler, og kriminalomsorgen har et særlig ansvar overfor minoriteter som kan være særlig utsatt. Det er i tråd med kriminalomsorgens verdier om trygghet og åpenhet, sier Finstad som selv er åpen om at han er homofil.

Han forteller at Oslo fengsel har iverksatt en rekke tiltak for å sikre soningsforhold i tråd med verdiene.

– FRI, Røverradioen og Jussbuss har laget brosjyren Skeiv i buret. Røvernes guide til lhbtq-rettigheter, som er tilgjengelig på fengselsbiblioteket og i fengselsavdelinger, forteller Finstad.

– Siden endring av Flaggloven i 2021, har Oslo Fengsel heist prideflagget under Oslo Pride, og søndagen etter terroren natt til 25. juni i fjor, nærmest krevde ansatte at vi skulle ha flagget på halvstang, og det hadde vi.

Oslo fengsel har tatt initiativ til- og fått midler av Helsedirektoratet til et prosjekt om seksuell helse. Det nasjonale pilotprosjektet er utvidet til Bredtveit fengsel og Oslo friomsorgskontor. I tillegg til kursing av ansatte, belyses blant annet seksuell helse i vid forstand, inkludert seksuell orientering og kjønnsidentitet i temahefter og på temamøter for innsatte.

Utsatt og utrygg

Mange skeive innsatte opplever soningstiden som å bli jaget tilbake i skapet, og ønsker seg aktiv deltakelse fra skeive organisasjoner. – Fengsler er ikke bare frihetsberøvelse, det er en mental tilstand der man må bevise sin maskulinitet hele tiden, sier Dennis.

– Seksuell helse er et neglisjert tema i norske fengsler, men det er like viktig som fysisk og psykisk helse både det gjelder livskvalitet og mestringsfølelse. Det er viktige faktorer når det gjelder tilbakeføring til samfunnet

Blant andre tiltak som er iverksatt, peker Finstad på Rosa kompetanse som underviser på Kriminalomsorgens utdanningssenter.

– I dag blir aspiranter undervist om seksualitet og kjønnsmangfold, og det er et viktig grep for sikre at ansatte har kunnskap om- og kompetanse på hvordan de skal møte innsatte som tilhører seksuelle minoriteter. Kunnskap er viktig.

Selv-isolasjon

Finstads største bekymring er at bildet av soningssituasjonen for seksuelle minoriteter blir for negativ.

– Mange tror at det er verre enn det det er, og velger selv-isolasjon av frykt for sine medfanger, og det nok oftest på feil grunnlag. Vi vet at isolasjon er skadelig for innsattes psykiske helse, og jeg er spesielt bekymret for innsatte som tilhører sårbare grupper. Innsattes legning og/eller kjønnsidentitet er en privatsak, selvsagt, men alle skal vite at du kan snakke med din kontaktbetjent, helseavdelingen, oppsøke biblioteket, snakke med presten eller en annen av alle de flotte og kunnskapsrike menneskene som jobber i kriminalomsorgen, sier Finstad.

Blant sårbare grupper mener han at det er transpersoner og ikke-binære, som i dag har de største problemene under soningen.

– Vår jobb er å lette soningsforholdene for denne gruppen innsatte, og med retningslinjene som kom i 2108, har vi fått et godt verktøy vi kan bruke. Men det er ikke lett, selv om vi tilbyr støtteapparat med samtalepartnere velger mange innsatte å være private og det må vi anerkjenne.

– Jeg føler et særlig ansvar for å trygge denne gruppen innsatte, som er svært liten i Norge. I fengselssammenheng kan disse få innsatte føle særlig utsatthet. Ingen skal diskrimineres eller trakasseres på grunnlag av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Vi er ikke i mål, men vi er på vei.

– I retningslinjene står det at transpersoner skal kunne få sone i henhold til sitt valgte juridisk kjønn, har du opplevd at det skjer?

– Ja, det har jeg. Det er også aktuelt når kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk ikke samsvarer med juridisk kjønn. I Oslo fengsel var det for eksempel et tilfelle der mine kollegaer tok grep og søkte om soningsoverføring til et kvinnefengsel for en transperson. Vi har også tilfeller der plassering vurderes: Oslo fengsel eller Bredtveit. Vi er på rett vei, men jeg er redd mange har lidd og lider fortsatt i denne sammenheng. Det er vondt.

Segregerte fengsler

– Hva tenker du om forslaget om å etablere trygge avdelinger for lhbt+ innsatte?

– Jeg er helt imot det fordi jeg mener at det vil legge lokk på- og ødelegge arbeidet for at kriminalomsorgen skal respektere likeverd og mangfold.

– Vi har adskilte soningsanstalter og avdelinger for kvinner og menn fordi andelen kvinnelige innsatte er så liten at de ville bli totalt dominert av sine mannlige medfanger om de sonet i samme fengsler. Det synes jeg er klokt, og det høres kanskje litt selvmotsigende ut, men jeg synes samfunnet skal jobbe for mindre båssetting og økt naturlig mangfold, sier Finstad.

Han peker på at det i tillegg til kjønn og seksuell orientering er flere andre minoritetsgrupper i kriminalomsorgen.

– Det er for eksempel nasjonale, etniske og religiøse minoriteter og målet må være likeverd for alle, og at både ansatte og innsatte behandler alle med respekt.

Fengselslederen mener det er klokt å tenke mangfold og likeverd i full bredde og fokusere på at alle har like stor verdi, uansett kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsevne, etnisitet, religion og altså seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

– Det gir stor kraft.

Åpenhet

– Har du selv opplevd negative holdninger til at du er åpen homofil?

– Nei, jeg har vært åpen siden jeg var 20 år, og har aldri opplevd at det er et problem i jobbsammenheng. Heller ikke i mitt arbeid som fengselsleder selv om har fått et par saftige slengbemerkninger fra innsatte.

– Jeg skal innrømme at jeg tenkte på om det ville bli et problem at jeg var åpen homofil da jeg startet i kriminalomsorgen. Det har det altså ikke vært, men jeg er bevisst at jeg som 58-åring som har vært åpen siden jeg var 20, kanskje opplever ting annerledes enn en ung nyansatt, sier Finstad.

Ifølge Finstad er det viktig å anerkjenne at Norge og Oslo ligger foran her, og at vi bør være rause med mennesker som trenger tid, har andre bakgrunner, er sårbare eller bare ønsker å være helt privat.

– Vil det være en fordel om flere ansatte var åpne om deres seksuelle orientering?

– Kriminalomsorgen speiler nok det øvrige samfunnet der det på noen arbeidsplasser er åpenhet, mens andre mer lukket. Mine erfaringer er at i hovedstadsfengslene er det åpenhet, samtidig som vi er private av jobbmessige årsaker. Det er nok klart at det er lettere i Oslo både for ansatte og innsatte med tanke på at storbyer ofte er mer tolerante og har mer mangfold enn mindre byer.

Finstad peker på at kriminalsorgen selvsagt ikke kan kreve at hverken ansatte eller innsatte skal være åpen om at de er homofile eller lesbiske, eller om andre private forhold.

– Tvert imot, jeg er opptatt av retten til å være privat, både for ansatte og innsatte. Men, alle skal vite at vi er åpne, tolerante og opptatt av mangfold i Oslo fengsel, og det er mange å prate med.

– Jeg tror mange får et bedre liv med åpenhet. Det er min erfaring, og jeg er en privat person. Jeg er opptatt av å formidle at vi aldri skal ta for gitt at en nyinnsatt – eller kollega – er heterofil. Det tror jeg er viktig, da setter vi en standard.

Flaggskip

Finstad ser gjerne at Oslo fengsel er flaggskip og går foran i arbeidet for likeverd og mangfold.

– Det er selvsagt mye som gjenstår, men jeg håper og tror forholdene i Oslo fengsel gjør at det oppleves trygg soningsplass. Det er et sammensatt miljø og det kan være en tøff sjargong, men det stikker ikke så dypt. Man skal hverken undervurdere kriminalomsorgens ansatte eller innsatte, mener Finstad.

– Vi kan snakke med innsatte om seksuell orientering og kjønnsmangfold, og på biblioteket har innsatte tilgang til både filmer og litteratur som omhandler tematikken.

Ifølge Finstad er det viktig at prosjektet seksuell helse utvides til alle fengsler, og det har allerede vært henvendelser fra noen av fengslene som ønsker å få tilsendt temahefter. Han ser også at brosjyren om lhbtq-rettigheter for innsatte gjøres tilgjengelig på alle kriminalomsorgens biblioteker.

Nå er det sommerens Oslo Pride som står for tur.

– I Oslo fengsel vil pride bli markert og prideflagget heist, og det vil nok bli en god del ansatte som kommer til å delta i paraden, også i år. Vi er ett av to hovedstadsfengsler. Det forplikter.